Hest og fôring

Hesten er en planteeter og har en liten magesekk og et stort tarmvolum.
Hestens magesekk er tilpasset kontinuerlig opptak av små grôvfor mengder.

Om hesten ikke får nok grovfor, får for mye kraftfor eller feil ernæring vil den kan den få alvorlige fordøyelsesproblemer.
Eksempler:
* Redusert utskillelse av spytt.
* Surt miljø i spiserørsdelen av magesekken, som kan gi magesår.
*Feilgjæring som kan føre til kolikk.
*Fôrklistret fôr (feks byggrøpp) kan føre til at PHen ikke snkes nok, slik at mikrobielle fordøyelsen fortsetter i tynntarmen, dette fører til gassdannelse; oppblåsning av magesekken...som i værste fall kan føre til døden!

Matens vei:

Når hesten tygger stimulerer den spyttproduskjon, noe som er nødvendlig for å kunne svelge fôret.
Spyttet inneholder mineraler og bikarbonat som er med på å nøytralisere syrene i magesekken.
Det er vikitg å merke seg at spyttproduksjon faktisk er høyere ved inntak av grovfôr enn ved kraftfôr!!

Maten føres så ned i spiserøret. I spiserøret finnes det mikrober som bryter ned stivelse og sukker. Denne omsetningen fører til produksjon av melkesyre som i de bakre tarmavsnitt blir omdannet til flyktige fettsyrer.

Magesekkens fundusdel produseres det magesaft som inneholder saltsyre og pepsin (proteinspaltende enzym).
Først når maten ankommer magesekkens pylorusdel blandes mageinnholdet sammen. PH her vil være ca 2.6, og denne ph`en stopper den mikrobielle aktiviteten.

I tynntarmens første del: tolvfingertarmen tilsettes det galle og bukspytt til mageinnholdet.
Hester har ikke galleblære, så her er det leveren som utskiller galle! Gallen spalter fettet slik at det kan taes opp i tynntarmen. Bukspyttkjertelen utskiller bukspytt; som inneholder enzymer og bikarbonat. Enzymene spalter protein, fett og stivelse. Bikarbonatet nøytraliserer det sure mageinnholdet.

I tynntarmens Jejunum nedbrytes de lett fordylige næringsstoffene. Fosfor, kalium, kalsium, og magnesium absorberes også her.
Det flytende tarminnholdet samler seg så i tynntarmens siste del: IIeum før det "trykkes" over i blindtarmen.

Hestens blindtarm rommer ca 30liter!!
I blindtarmen og tykktarmen finner vi mikroorganismer som: sopp, protozer og bakterier. Mikroorganismene bryter ned de tungtføordøylige karbohydratene og omdanner disse til komponenter til flyktige fettsyrer (edikksyre, smørsyre og propionsyre). Dette transporteres fra blindtarmen og tykktarmen med blodet til leveren, hvor det vil bli benyttet til energi.
mikrobene i blind- og tykktarm lager også store mengder vannløslig vitamin (spes. B og K vitamin).
I tykktarmen absorberes det: natrium, fosfor, kalium og vann.
Mikrobene i blind- og tykktarm frigjør kalsium som er bundet til fosfor. Men i denne delen foregår det ingen absorbasjon av kalsium og hesten kan ikke nyttegjøre seg av mineralet. Det er derfor vikitg at hesten alltid får mer kalsium enn fosfor! Forholdet anbefales å være: 2:1 (kalsium:fosfor).

Informasjon er hentet fra: mitt hode, FK, Norgesfor, Den store foderboken av Nanna Luthersson og Safergrass.

Hovednæringsstoffene er:
Karbohydrater
Proteiner
Fett

Mineraler
vitaminer

Karbohydrater: er kroppens viktigste energikilde!
De vikitgste karbohydratene er:
* Stivelse som er lettfordøylig og finnes i kraftôr.
* Cellulose og hemicellulose som er tungt fordøylig og finnes i grovfôr.
(Rotvekster inneholder karbohydratet sukrose. Og i morsmelk er karbohydratene i form av laktose).

Protein: er kroppens byggestener.
Protein er satt sammen av 20aminosyrer. Av disse kan hestekroppen lage 10selv, mens de restrerende 10aminosyrene (de essensielle) må tilføres via fôret. Aminosyren Lysin blir det ofte for lite av i hestens kosthold.
Skal hestekroppen klare å lage aminosyrer så må den ha en tilstrekkelig tilførsel av protein og energi.
Protein bygger opp: muskler, bein, sener, hud, hår og høver. De har en viktig rolle i cellemembraner, blod og div. kroppsvesker. Mange av de hormonene og enzymene som styrer stoffskiftet er også bygget opp av protein.

Fett: er en energikilde.
Det fettet som dyr og mennesker hovedsaklig inntar i form av triglyserolder og tre fettsyrer bundet til denne. Fettsyrene kan være mettede eller umettede.
Når fettet transporteres til tarmveggene hvor glyserol så omdannes til glukose. Fettsyrene blir nedbrutt og blir benyttet til energi. Et evnt. overskudd lagres i kroppens fettdepoter.
Hestekroppen er ikke spesielt godt lagd til å fordøye store mengder fett.
Men moderate mengder ala ca 0,1dl pr 100kg kroppsvekt pleier å gå fint.
(Av fett så er det Linolsyre og a-linolsyre som er de essensielle).


Informasjon er hentet fra: mitt hode, FK, Norgesfor, Den store foderbog av Nanna Luthersson og Safergrass.

Mineraler:

Kalsium:
*Byggemateriale for ben og tenner. Nødvendig for normal muskelfunksjon og koalugering av blod.
*Mangel på mineralet kan gi: osteochondrose, ostoporose og muskel kramper.
- Fôrkilde: kalkstensmel og fiskemel.

Fosfor:
*Bestandel i ben og tenner. Vikitg for energiomsetningen.
Også en viktig bestandel i mange cellemembraner og nukleinsyrer.
*Mangel på mineralet kan gi: rakitt, og generelt nedsatt ytelse og trivsel.
*Overdose av mineralet ødlegger opptaket av Kalsium.
-Fôrkilde: korn og animalske produkter. (Mrk. korn har 5-6ganger så høyt innhold av fosfor enn kalsium).

Magnesium:
*Bestandel i ben og tenner. Er også veldig vikitg for muskel- og nerveaktiviten. Aktiverer en rekke enzymer.
*Mangel: Kramper
-Fôrkilder: Korn og grovfôr (innhold varierer).

Kalium:
*Er en elektrolytt og finnes i kroppsvæsker og i bløtvev. Spiller en viktig rolle i nerve og muskelvev. Kalium er også med på å regulere det osmotiske trykket, samt at det er den viktigste kationen i blodcellene.
*Mangel: Nedsatt apetitt, avmagring, vekststans og kramper.
-Fôrkilder: Grovfôr inneholder masse kalium.

Natrium:
* Er den vikitgste elektrolytten. Finnes i kroppsvæsker og bløtvev.
Dens oppgaver er veldig lik Kaliums.
*Mangel: Dehydrering og dårlig apetitt.
-Fôrkilder: Koksalt (NaCl), må tilføres da det finnes svært lite av dette i planter.

Jern:
*Bestandel i det røde fargestoffet hemoglobin.  Bestandel i myglobin og noen enzymer.
*Mangel: Hemmer oksygenkrevende prosesser. Gir redusert vekst og sykdomsresistens. Høy dødlighet.
*Overdose: Gir nedsatt konsentrasjon av sink i lever og blod.
-Fôrkilder: Grovfôr og kraftfôr, ingen mangel ved normale fôringsforhold.

Kobber:
*Samme virkeområder som jern.
*Mangel kan gi: Osteochondrose og andre utviklingssykdommer i skjelettet.
-Fôrkilder: Grovfôr og korn.

Mangan:
*Bestandel i dannelse av brusk i skjelettet. Viktig også for omsetning av karbohydrater og fett.
*Mangel: Anats å gi dårlig utvikling av ben.
-Fôrkilder: Høy

Selen:
*Nødvendig for normal funksjon av bukspyttkjertelen. Del av et vikitg enzym som hindrer oksidasjon av cellemembran.
*Mangel: Gir muskelsvinn og akutt hjertedød hos føll.
*Overdose: Veldig giftig!
-Fôrkilder: Vanlige kraftfôrblandinger og fiskemel.

Sink:
*Viktig for over 100 enzymer, vekst, såheling og immunforsvar.
*Mangel: Gir nedsatt vekst -immunforsvar og redusert vekst.
*Overdose: Hemmer utnyttelsen av Kobber.
-Fôrkilder: Kraftfôrblandinger og tilskuddsfôr.

Jod:
*Viktig for hormondannelsen i skjoldbruskkjertelen.
*Mangel: Gir redusert vekst og reproduksjon. Dødfødteføll.
-Fôrkilder: Fiske- og tangmel, kraftfôr og tilskuddsfôr blandinger. Finnes også i noen slikkesteiner.

Kobolt:
* Vikitg for mikrobene som lager vitaminet B12, ingår også i B12.
-Fôrkilder: Se Jod.


Fettløslige vitaminer:

Vitamin A:
*Vikitg for celledifferensiering og nattesyn.
*Mangel: Gir inntørkede slimhinner, redusert veks og reproduksjon.
*Overdose: Kan gi vekttap, skjelettforandringer, lever- og syns forstyrrelser og hårtap.
-Fôrkilder: Grønnevekster, gulerot og fiskefett.

Vitamin D:
*Regulerer kaliumomsettningen.
*Mangel gir deformert skjelett, hovne ledd og bevegelsesvansker.
*Overdose: Giftig
*Dannes ved solbestrålning og finnes i fiskefett.

VitaminE:
*Vikitg antioksidant
*Mangel: Kan gi kramper, hjertestans, muskelsvinn, vannfylt vev og reprod.problemer.
-Fôrkilder: Grønneplanter og fiskefett, produseres i tarmfloraen.

VitaminK:
*Vikitg for koagulering av blod!
*Mangel: Gir indre og ytre blødninger.
*Overdose: Giftig ved store doser.
-Fôrkilder: Se vit.E.


Vannløslige vitaminer:

VitaminB (B1-B2-B6-B12):
*Vikitg i energiomsetningen.
-Fôrkilder: Høy, (B12 lages også i tarmen om mikrobene har nok kobolt).

VitaminC:
*Antioksidant, samt øker opptaket av jern.
-Fôrkilder: Hesten lager c-vitamin utifra glukose, tilskudd er normalt ikke nødvendig.


Samspill
Det eksisterer et komplekst og vikitg samspill mellom mineraler og mellom mineraler og vitaminer.
Mangel eller overdoser av et mineral/vitamin kan påvirke opptak/mangel på opptak av et annet mineral/vitamin.
Feks. Fosfor-kalk.


Informasjon er hentet fra: mitt hode, FK, Norgesfor, Den store foderbog av Nanna Luthersson og Safergrass.