 |
|
|
 |
|
Hestens høver
Jeg begynte virkelig å sette meg inn i hoven og dens mekanismer i 2003.
Først var det ren nysgjerrighet.... men den gikk fort over i en engasjerende leting etter lærdom!
Jeg trimmet min første hest i 2004, selvsagt med dyktig veiledning.
Jeg var så heldig å fikk trimme alle avelshoppene på stallen hvor vi leide regelmessig i 3år. Det gav meg verdifull erfaring! Takk til Gunnar Flåten for å stole sine hesteben til meg.
Jeg har satt meg inn i hovens anatomi via bøker, nettartikler, nettsider og personlig veiledning.
Har vært på kurs og/eller seminar med Pete Ramey, Dan Guerrera og Dr. Bowker.
(Venter bare på Lottonissen, så skal jeg få tatt teoridelen på Norsk Hovslagersenter).
Mine hester trimmes etter den såkalte "naturtrimmen".
Jeg trimmer hver 3-4uke sommerstid og 4-5uke vinterstid.
Jeg trimmer ikke oppdrag, men hjelper gjerne en venn 
Selv er jeg ekstremt pirkete når det kommer til mine hesters høver, jeg synes selv at jeg er en av svært få som gjør en god nok jobb 
Trimmere som anbefales:
Knut Bjerva
Jan-Øyvind Larsen
Her er navn på de forskjellige delene sett fra hovens underside:
Dette er en stilisert framhov med formen den gjerne får med noen års barfotgang. Bakhoven er mer eggformet med et spissere tåparti.
Månesigdområdet (grått) er den delen av sålen som ligger under tådelen/frameggen på hovbeinet. Sålehornet kan også komprimere og bygge seg opp til ekstra tykkelse langs deler av draktene. Dette kan sammenlignes med trældannelse i huden på våre fotsåler. Disse trældannelsene bør aldri fjernes på en barfot hest. Tradisjonelle hovslagere verker ofte lange hæler og kort tå (beitetrim), og vil ofte korte inn tåa fra sålesiden og fjerne disse trældannelsene. Tåa vil da ofte bli sår og 'tander' på skarpe underlag som grus og stein. Ved naturtrim skal hovveggen fases og rundes inn til vannlinjen, og månesigdområdet (trældannelsen) må forbli urørt.
Hvis du måler denne stiliserte hoven, vil du finne ut at den har et bestemt forholdstall når det gjelder tålengde og overrulling over tåpunktet. De siste årene har det vært anerkjennelse for forholdstallet 65-35. En går ut fra en tenkt linje på tvers av hoven ved hovens videste (bredeste). Hvis 65% av hovbasen bør ligger bak denne linjen, og 35% foran. Da har du normalt en hov i god balanse.
En hov trimmet eller slitt til formen som er karakteristisk for villhester, er forskjellig fra den vi normalt ser på våre tamhester.
Her kommer bilder av villhesthøver. Hester som levde og døde i tørre steinete landskaper. Ballene er spist opp av åtseldyr, men ellers er høvene tilnærmet slik de var da hesten beveget seg på dem..
(Uttrykket "mustang" er et U.S.- uttrykk, som normalt hentyder til frittlevende hester som lever i åpne landskap. Ofte sletter og fjellsider. -- "brumbie" er uttrykket som brukes i Australia. "Mustang roll" refererer til den avrundede hovranden du finner på alle slike hester.
En framfot:
|
-- hovlengden er svært kort (omtrent 7.5 cm.) fordi hovbeinet er festet til hovkapselen med en tett og sterk lamellforbindelse, står det høyt i hovkapselen. Hovranden er slitt rund (mustang roll).
|
|
-- et stramt "lamellsjikt" (sees som en smal mørk linje) og har ingen sleng eller utflyting
-- hjørnestøttenes lamellsjikt er synlig ("hjørnestøtter" er den delen av hovveggen som bøyer seg innover fra hælhjørnene og mot strålen)
-- hælene er her forsnevrede på grunn av at strålen som er en mer vannrik hornstruktur, har tørket ut og krympet.
|
|
-- hesten har "vannlinjen," som det laveste punkt. Vannlinjen er den indre upigmenterte delen av hovkapselen, (det lyse framstikket i bildet); det ytre pigmenterte hornet i hovveggen blir derfor ikke direkte vektbærende på et flatt og hardt underlag
-- framhoven har en svak konkavitet - ca. 6 mm. målt fra en rett linje lagt tversover tåa ved strålespissen.
|
En bakfot:
|
-- sterke trældannelser i hælen og buer i draktene
-- tåveggen er tynnslitt utvendig nesten halvveis opp på hovveggen (konvekse profilen) i tillegg er det kraftig avrundingen i hovranden
|
|
-- en stram "lamellrand" (den mørke tynne randen innefor hovranden)
|
|
-- bakhoven har dypere konavitet enn framhoven
-- hesten går med den upigmenterte vannlinjen som laveste punkt og overrullingen skjer også der (laveste punkt i taå)
|
Nok en bakfot.
Tamhesters høver vil sjelden bli så korte som disse villhøvene. De fleste tamhester beveger seg ganske enkelt ikke nok, og heller ikke på et naturlig nok underlag. Derfor vil de heller ikke ha en like smal og sunn lamellrand. Lamellsjiktet vil da bli svakere og strekke seg, samtidig som hovbeinet blir stående lavere i hovkapselen. Hos tamhester er tålengder på fra 8 to 9.5 cm vanlig. Dette målt fra kronranden til hovranden
Hvis du forsøker å trimme en oppstallet hest etter dette naturlige idealet, vil den mest sannsynlig bli svært sårbeint. Hvorfor den blir det, er mye diskutert, og det er mange forskjellige forhold som ligger til grunn for det. For at en så kort hov skal bli komfortabel, er det en betingelse at hovbeinet står høyt i kapselen.
For at det skal skje, må hesten bevege seg på naturlige underlag over et års tid. Et underlag som gir fullt såletrykk samtidig som hovranden blir slitt ned fortløpende nesten til sålenivå. Og ikke minst, i samme perioden ha en tilnærmet naturlig diett og tarmfunksjon. Frodige kunstgjødsla beiter med monokulturer av grasarter beregnet som produksjonsfôr til 4-maga dyr som sau og ku, vil ikke gi det stramme og tynne lamellsjiktet i hoven som er forutsetningen for en så kort hov .
Hestehoven er en fleksibel struktur, som gir en direkte respons på de mekaniske kreftene som virker på den. Både fra de kreftene som kommer fra hesten, og de som kommer fra underlaget. Hovrøkt betinger at du hele tiden følger med på det som skjer i en hov. Det foregår endringer hele tiden ut fra de miljømessige forholdene hesten har. Ta bilder av høvene, så blir det lettere å se endringene som foregår. En sleng (utflyting) kan manifestere; en hæl blir slitt mer enn den andre; ei tå blir for kort eller for lang. Du skal hele tiden observere hva høvene forteller deg, og hjelpe den tilbake til det som er hestens naturlig hovform.
Finn deg en "trimmevenn". Velg en av dine venner med felles interesse for hovrøkt, til å bli din "venn". Dette er noe av det lureste du kan gjøre. Trimming av egne hester kan bli et mareritt, eller det kan bli 'kvalitetstid'. Både for deg og hesten. Med en venn som hjelper, støtte, veileder og noen å eksponere ideer og tanker til, er det lettere å gjøre trimmingen til kvalitetstid. Venners innspill, spørsmål og støtte, har gjort det mulig for meg å se og lære ting jeg ikke så lett hadde forstått alene.
Hovbeinet
Her ser du et normalt sunt hovbein. Først ovenfra, så fra siden, og (lengst mot høyre) fra undersiden:
Hoven er bygget opp av vev- og hornstrukturer rundt hovbeinet. Hovveggen og hovsålen er direkte knyttet til hovbeinet gjennom vevsstrukturer. Tåvinkelen hos en sunn hov gjenspeiler derfor tåvinkelen hos hovbeinet inne i hoven (se bildet i midten over). Hvis det ikke gjør det, er det grader av strekk i lamellsjiktet eller det er full separasjon. Ofte benevnes strekk i denne sammenhengen, som separasjon, fordi hovbeinet med et strukket lamellsjikt ikke har den faste forbindelsen som hesten trenger for å få velfungerende høver.
Hovbeinet omsluttes av et spesielt blodfylt vev kalt kjøtthoven eller lærhudene. Dette er ekstremt blodfylt og består hovedsakelig av bindevev og kapillære blodårer. Hoven er et livsviktig organ for hestens overlevelse og har stor evne til å reparere seg selv. Bare nyrene og leveren kommer i samme klasse ellers i hesten kropp. Men all regenerering av vev, horn og andre strukturer i hoven, er helt avhengig av en konstant næringsforsyning gjennom blodets gjennomstrømming i lærhudene. Senere tids forskning har vist at hoven med ensidig randbelastning (på hovveggen) kan ha god sirkulasjon uten at dette kapillærvevet får den gjennomstrømmingen det trenger for å bygge sterke nok vevs- og hornstrukturer. Hele hoven blir degenerert og avhengig av beskyttelse for å fungere.
Lærhudene under hovbeinet bygger såle og stråle.
Rundt utsiden av hovbeinet og i hjørnestøttene ligger en lærhud som bygger både hornlameller og hornrør. Ved hovranden sees dette som henholdsvis lamellrand og vannlinje. Vannlinjehornet kommer fra spesielle rørhornaggregater i kjøttlamellene og synes å ha som hovedfunksjon å armere forbindelsen mellom vannlinjen, lamellranden og sålen. I selve lamellsjiktet inne i hoven, foregår forløpende en komplisert enzymprosess som tillater at den ytre hovveggen 'flyter' fra kronranden (hvor den blir produsert) på lamellærhuden (hvor den tilføres vannlinjehorn) og ned mot hovranden hvor den blir armert til sålen gjennom lamellranden og til slutt blir slitt vekk mot underlaget.
Den koniske formen på hovbeinet tillater at hornet i hovkapselen med innvekst av rørhorn fra lamellærhuden, får en konstant tykkelse og tetthet på tross av at den får et større omfang (divergering) etter hvert som den 'flyter' ned mot bakken. Med en normal veksthastighet vil det ta opp mot et år, fra rørhornet er produsert i kronranden og til det når ned til hovranden i tåa.
Hovbeinets underside vil alltid ha en bestemt vinkel i forhold til underlaget. Denne vinkelen vil endre seg avhengig av hvordan hoven er slitt og verket. En bukkehov med høye hæler har således en bratt vinkel, mens en hov med lang tå normalt har en lav eller negativ vinkel mot underlaget. Hvis hesten beveger seg som villhester, vil de ende opp med hovbeina parallelle eller svakt positive i forhold til underlaget.
Den skarpe sigdformede eggen til hovbeinet som danner ytterkanten av den konkavt formede undersiden av hovbeinet skal være parallell med underlaget for å være i passiv balanse. Denne kanten er for tynn til å komme godt fram på et røntgenbilde, og mange feiltolker derfor det de ser. Det som ofte vises godt, er den massive delen i tverrsnittet midt langsetter hovbeinet.
"Wild horse" shape vs. typical long-heeled style
Barfothester fungerer best med korte hæler og godt utviklet bakre del av hoven. Tegningene under er laget for å tydeliggjøre forskjellen og ikke vireligheten. Den viser også hva som skjer med balansen når hælene blir lange/høye.
Klikk her
for å gå til en annen nettside i "Professional Farrier Magazine", som kommenterer problemene med en høyhælet hovform.
"Triangelfoten" som den blir slitt ned av en villhest
-- korte hæler (komfortable)
-- hovbeinet "grunnparallelt" (i passiv balanse)
-- kodebeina kommer ned i hovleddet med en skrå vinkel, noe som gir gode støtdempende egenskaper i foten
|
"Bukkehovet" en trimmestil som fremdeles brukes mange hovslagere
-- lange/høye hæler (gir diskomfort)
-- hovbeinet er ikke "grunnparallelt"
-- en steil vinkel i koden gir tap av støddempende egenskaper i foten
|
Typisk "triangelhov" sett fra sålesiden
-- Stråle og hæler er store og vide
-- ballene er store og vide
-- hælene er på nivå med strålens bakkant
-- hjørnestøttene er rette, og utgjør en forsterket hælstruktur
|
Typisk "Bukkehov" sett fra undersiden
-- strålen og hælene er forsnevrede
-- ballene og strålen er presset sammen
-- hælene er ofte presset framover i forhold til strålens bakkant
-- hjørnestøttene er ofte buet innover mot strålen
|
|
|
Til venstre. Bildet viser et tilnærmet grunnparallelt hovbein og en lang støtabsorberende kurve i beinrekka
Til høyre. Bildet viser et steilere stilt hovbein med en steilere og mindre støtabsorberende kurve i beinrekka
Denne hoven hadde i virkeligheten lange/høye hæler. Du kan se forbeininger i hovbeinsforlengelsene (bak og under hovleddet) og i forbindelse med hovleddet, forårsaket av belastningen fra de høye hælene
|
|
Her ser du til venstre et sunt hovbein og til høyre et fra en hov som har vært skodd med høye hæler i mange år
Hovbeinet til høyre har beinsvinn i tåa på grunn av det unaturlige trykket de høye hælene har påført tåspissen over lang tid.
Du kan også ane hvordan forsnevringene i hælene har påvirket selve hovbeinets bredde. Det har en smalere og lengre form enn det sunne til venstre.
|
Hva betyr "undertrekte hæler"?
|
En veltrimmet sunn hov, som viser sunn vekstretning på hovkapselen.
Hovveggen vokser i tilnærmet samme retning og vinkel i tåa som i hælene.
Ingen del av hovveggen vokser vertikalt.
Den rosa pilen viser en svak sprekkdannelse parallellt med horntubulenes vekstretning.
Hvis vi lar denne hoven vokse og den ikke blir trimmet eller slitt ned, vil hælene komme lenger fram under hoven. Jo lenger fram, jo lenger fram jo mer under.
For å bli "undertrekt", må den i tillegg bli 'trukket under' av den passive vekten til hesten og momentkrefter fra en for tung overrulling. Den blir presset under som en forsnevret hæl blir presset sammen.
|
|
|
|
Dette bildet viser en svært overgrodd barfothov med lang hovvegg. Den viser godt hvordan hoven vokser framover og utover inntil den til slutt brekker av, hvis den ikke blir trimmet. Men selv med altfor lange hovvegger viser denne hoven ingen tegn til forsnevringer. Fordi hælene utvider seg er hoven ikke forsenvret. Hælene er vokst langt framover , men er allikevel ikke undertrekte.
Ved belastning vil kreftene forsatt få denne hoven til å vide seg ut.
Etter en trim vil dette bli en barfothov med gode forutsetninger for god helse. Den har en sunn hovform og strålen og bakre del av hoven er godt utviklet.
Denne hesten vil kunna fungere som barfothest umiddelbart etter en god barfottrim. Kanskje med en litt øm overgang de første dagene, men som enkelt kan avhjelpes med bruk av tilpassa boots.
|
Dette bildet viser en hov med "undertrekte" hæler. Skoingen denne hesten har hatt har hindret hoven i å 'spre' seg naturlig ut etter hvert som den har vokst i lengden. Hælene og strålen mellom dem har blitt utsatt for et langvarig forsnevringskraft. Dette kalle også litt penere en 'trang hov' og det er akkurat det den er.
Når hesten belaster denne hoven blir hælene presset innover og under, i steden for utover, og det kan være vanskelig å få en slik hov til å utvikle seg normalt igjen. Hvis tilsatnden har pågått lenge vil det ofte føre strekk og separasjon i lamellsjiktet fordi også hovbeinet setter en standard for hovformens bredde.
Ved senking av hælene til mer triangelformet hov sett fra siden, vil de uutviklede forsnevrede delene av hoven komme nærmere underlaget og forårsake sårbeinthet.
Endringen av vinkelen vil forlenge punktet for overrulling og det blir behov for å lage en 'rocker', en manipulert overrulling
Denne hesten vil trenge lang tid og mye bevegele på naturlige underlag for å bli velfungerende som barfothest. Hvis den blir det noen gang.
|
"Innenfor vertikalen"
Dette er framoven (vestre og midt) til en hest som ble oppdrettet i Florida, hvor underlaget for det meste består av myk sand. Som føll oppholdt den seg mye passivt stående på slike underlag, og høvene fikk aldri nok støtstimuli til å utvikle sine innebygde forutsetninger for støtabsorbering (Se Fotogalleri 2, #10 og #15)
Hovveggen er på denne hoven det vi kaller 'innenfor vertikalen' -- hoven er smalere ved hovranden enn den er ved kronranden. En slik hov kan ikke utvide seg ved vektbæring og vil ha store begrensninger i gjennomstrømming av blod og næring til lærhudene. Den vil derfor også vokse sakte og være vanskelig å rehabilitere.
Det mørke området/gropen foran strålespissen mangler sålehorn. Sålen er svært tynn der. Du kan også se manglende horn i lamellranden. Begge deler forårsaket av at høye hæler har presset hovbeinspissen mot sålelærhuden og hindret sirkulasjon og hornproduksjon.
Bildet til høyre viser en normal sunn hov med normal divergering. Denne utvider seg ved vektbæring og stimulerer sirkulasjon ved hver bevegelse den gjør.
|
'Sleng' er det samme som en utflyting av hovveggen. Nåe høver blir som på dette bildet, har de sleng hele veien rundt. På en sunn hov med stram lamellrand, vil hovveggen vokse i en rett linje fra kronrand til hovrand hele veien fra hæl til hæl.
Disse høvene har sleng fordi de ikke er blitt trimmet på lenge. Hovveggen er så lang at den forbereder seg på å sprekke opp og brekke av i biter. Øvre del av hovveggen har imidlertid en fast forbindelse, så jevnlige trimminger til sålenivå vil sørge for at den faste lamellforbindelsen vokser ned til den også omfatter en tynn fast lamellrand.
|
|
Bakbeinas hovbein er ca. 10° steilere enn frambeinas. Mens en tåvinkel på 45° er normalt for frambeinets hovbein, er 55° normalt for bakbeinets.
Dersom bakbeina er spissere og frambeina er steilere, altså motsatt, er det grunn til å mistenke smerter i frambeina. Hesten får denne motsatte hovformen fordi den setter bakbeina under seg når den avlaster frambeina.
Hestens selvvalgte bevegelse og oppstilling forteller masse
Det er svært viktig å studere hestens bevegelser både før og etter en hovtrim. Den skal selvsagt alltid både stille seg opp og bevege seg mer harmonisk etter at den er trimmet.
Studer beinrekka hos hesten bakfra og forfra når den skritter. Den skal plante høvene i bakken uten noen sideveis bevegelser. Da er beina i balanse sideveis. Ser du sideveis bevegelse i kne eller haser, eller andre ledd, er det ubalanser du kanskje kan rette på. Enten med det samme eller ved gjentagne korrigeringer. En wobbling utover betyr at innside drakt er for høy, noe som er svært vanlig. Hvis utside drakt er for høy, vil du få en (wobbling) bevegelse av leddet innover mot midten av hesten.
En framhov som veiver eller padler er gjerne høyere i utside drakt.
|
Dersom fram- eller bakbeina er trange ved basen (bakken), tyder det på at innside drakter er for høye. Er de vide ved basen, vil ofte utside drakter være for høye.
Denne Islandshesten var svært vid ved basen, men samlet seg vesentlig bare ved å bli trimmet ned 1-2 mm i utside drakter. Det er viktig å ikke trimme for mye hver gang ved sideveis korrigeringer. Korrigeringer på mer enn 2 mm sideveis blir gjerne hengende i leddbåndene og får da motsatt effekt. Du skal heller ikke trimme inn i levende såle, så det begrenser seg selv om du følger denne regelen.
Denne 'gutten' trenger en masse sideveis arbeid for å styrke og åpne opp brystregionen ( Parelli "sideways game").
|
Hvordan en hest står kan vise ubalanser
Her er forskjellige momenter ved hvordan hesten beveger seg og stiller seg opp. Det å observere hestens stand- og ganglag er en god måte å sjekke ditt arbeid på. Gjør det før og etter, og prøv å bli klar over forskjellene.
Dersom hesten ikke lett lar seg stille opp med begge beina parvis ved siden av hverandre, men har tendens til å sette et ben framom det andre, er normalt beina parvis forskjellige i form. En fot som stadig plasseres bak den andre, kan ha problemer i hælpartiet (lange eller undertrukne hæler), eller en fot som plasseres fremover kan ha problemer i tåa (sleng, strukket lamellrand) En komfortabel hest står med bena rett opp og ned og med pipene vertikale.
En hovvegg som er lenger på ene siden enn på den andre, kan være litt kinkig å se noen ganger. Noen ganger er den 'lengste hovveggen' på samme side som en sleng, men andre ganger er den på motsatt side av en sleng. Se på hoven rett forfra (hvor kneet peker), de vertikale linjene i hovveggen vil ikke stå vertikalt, men få en knekk i forhold til en linje trukket fra midten av kneet og til midten av tåa. Når du ser hoven fra ballene er ene drakthjørnet eller hele hovveggen lenger på ene siden. For å sammenligne kan drakthjørnene måles fra spissen, langs kanten og opp til hårlinjen.
Noen ganger vil sålens nivå og horntubulenes retning i ytterveggen stå i motsetning til hverandre. Den lengste siden kan ikke kortes uten å gå inn i sålehorn, mens den korteste siden har hovvegg over sålenivå. Hvordan skal det forstås? Det er et vanlig fenomen som kan forklares med at hovbeinet har sunket på ene siden og står høyt i kapselen på andre siden. En korrigering må da gi såletrykk på den lange siden men avlaste hovkapselen ved å trimme den høyere enn sålens nivå. Dette gir mulighet for at den kan synke ned igjen over tid, samtidig som den andre siden trimmes normalt til sålenivå. Dersom en hest har gått med en slik skeivhet over lang tid, kan det ha ført til at hovbeinet har blitt høyere på denne siden, og da vil du påføre hesten en ubalanse ved å forsøke å rette det opp.
Ubalanser som viser seg på forskjellig vis i hestens høver kan utmerket godt ha sin årsak høyere opp i hestens bein eller kropp. Låsninger i kryss og skulder er svært vanlige årsaker til noe vi kaller høy-lav syndrom. Da har gjerne hesten en lavhælet hov på ene framfoten og en tendens til bukkehov på den andre. Tilsvarende tendens manifesterer seg gjerne diagonalt motsatt i bakhøvene. Slike hester trenger kiropraktikk og bøyelighetstrening samtidig med riktig balansert hovtrimming. De kan bli helt bra etter behandling, men får lett tilbakefall hvis treningen opphører en periode.
Tekst og bilder er lånt med tillatelse fra:
Knut Bjerva
http://www.barfothest.com
Det er ikke tillatt å bruke denne teksten og disse bildene uten innehavers samtykke.
D
e forskjellige delene av hoven sett fra hovens underside:
Dette er en stilisert framhov slik den skal se ut når du har trimmet den riktig i noen år. Bakhoven skal være mindre symmetrisk, smalere og med et spissere tåparti. Ikke prøv å få bakhoven til å se ut som denne!
Månesigdområdet (gult) er den del av sålen som ligger under frameggen på hovbeinet. Den kan sammenlignes med en træl på noen hester. Tradisjonelle hovslagere verker ofte lange (høye) hæler og kort tå (beitetrim), og vil ofte korte inn tåa fra sålesiden og fjerne denne trælen. Tåa vil da som regel bli sår. Ved naturtrim skal hovveggen kortes til nivået for frisk såle og rundes inn til vannlinjen. Månesigdområdet må forbli urørt.
Her er noe skisser som gir deg kjennskap til de forskjellige deler av hoven. Din første oppgave er å se. Du må være i stand til å se hva som må gjøres, før du kan gjøre noe som helst.
Gjør hoven komfortabel før trimming
Hvis dette er første barfottrim, trim ned hjørnestøttene på alle beina til litt under nivået for hovranden (slik at hjørnestøttene ikke er vektbærende). Dette er ofte til god hjelp for å få hesten til å stå rolig under resten av trimmingen.
Også hvis det er stor sleng/utflyting av hovveggen (hovveggen svinger seg ut som tuten på en trompet), rasp eller nipp av størstedelen av det som stikker ut, for hestens komfort.
Rensk opp sålen
Ditt første skritt er å skrape av det kalkaktige oppsprukne belegget som ofte finnes på sålens overflate. Bruk hovskrapen eller hovkniven og arbeid deg ned til solid såle.
Dette bildet viser hvordan et slikt belegg kan se ut. Streken peker på et punkt hvor draktstøtten stikker ut over sålenivå og derfor blir vektbærende på et flatt underlag, og som er ubehagelig for hesten å stå på. Dette er forresten en ganske pen bakhov, som ikke trenger mye arbeid.
Sålen og strukturene under hoven (hovbasen) skal være ditt kart for trimmen. Når du korter ned hovveggen, trim ikke hovveggen lenger ned enn til nivået for sålen. Enhver trimmesresept med mål og vinkler kan få deg til å trimme inn i sålen. Da kan de også gjøre hesten sårbeint. Vi har funnet ut at vi kan respektere sålens nivå. Hoven vil med riktig hovrøkt over tid få sin egen ideelle hovform.
Denne nylig avskodde hoven har bygd opp en for tykk såle (peker) som var sår å gå på når skoene ble tatt av. Du kan se en 'rygg' med overflødig såle omkring fremre halvdel av strålen. Sålens overflate bør utgjøre en svakt buet eller rett overflate som faller jevnt fra hovveggen og inn til bunnen av strålefuren.
Dersom hesten ikke viser tegn til ubehag over denne overveksten av sålehorn, kan du la den være. Viser hesten tegn til ubehag, kan du jevne den ned. Den vil etter vert avstøte seg selv, og blottlegge en ny og mer 'sann' såle under.
Strålen
Friske stråler skal helst ikke trimmes. De skal komprimere og slites naturlig ned. Ved naturlig slitasje av høvene, blir det sjelden stråle å trimme. Trimming av stråler er derfor aktuelt bare som ledd i nedkorting av overgrodde høver (for lange hovvegger) eller dersom den er utsatt for sopp- eller bakterieangrep.
Trim vekk stråle (hvis den er overgrodd) slik at strålen ikke er i veien når du skal sikte og flatraspe hovveggen. Trim vekk overgrodd strålehorn som heller til ene siden.
Hjørnestøtter
Trim støttene litt kortere enn drakthjørnene (hælene). Dette for hestens velbehag og komfort under trimmingen. Etter å ha trimmet hælene, skal du alltid justere støttene etter den nye hælhøyden. Hjørnestøttene trenger normalt ikke å bli trimmet på en sunn hov. Det er normalt at de stikker ut en millimeter over nivået for friskt sålehorn. Dersom hjørnestøttens lamellrand er oppsprukket eller mye misfarget, og hesten lever på et underlag med gjødsel og hestepiss, er det anbefalt å trimme den ned til friskt horn.
Dersom hjørnestøttene er svært overgrodde eller ligger ut over sålen, prøver du å skjære vekk så mye du kan av hjørnestøttehornet som ligger ut over sålen, men stopp når du avdekker det stripete laget som utgjør hjørnestøttenes lamellrand. Sålen som ligger under dette kan være svært tynn, og vil gjøre hesten sår inntil den er grodd tykkere. Normalt vokser sålen med en hastighet av 3 mm. i måneden, og den er bare ca. 1 cm. tykk totalt. Hoovboots og Pads avhjelper slik sårhet, eller en må unngå å ri på underlag som hesten reagerer på.
Balansering av hælene
En ubalansert hov. Pilen viser senterlinjen og spiralhornrørenes retning i front av hoven dersom den er skeiv. Såleskissen til høyre viser hvordan det lengre drakthjørnet (høyre) også vil være lenger forover på sålen.I dette tilfellet må den lengste hælen, og hele den siden av hovranden kortes ned for å tilpasses den kortere. Se for deg det nye planet hesten skal stå på (på skissen). Du må ikke trimme ned i friskt sålehorn for å få dette til. Sideveis justering av balanse må foregå gradvis over lang tid.
Start med den lengste hælen. Unngå å trimme ned i sålen i drakthjørnene. Hvis du må raspe ned i sålen for å balansere hælene, stopp og tenk deg om før du tar beslutningen. Å trimme ned i sålen på den for lange hælen kan gjøre hesten sårbeint. Å la hælen være ubalansert over tid, har konsekvenser for leddene, båndene og kan gi permanente skeivheter i beina.
I en hov med en lang hæl og mer såle på ene siden av strålen, kan hovbeinet være motsatt ubalansert inne i hoven. Vær tålmodig om du vil prøve å endre dette. Hoven vil kunne endre balansering etter hvert som lamellranden strammer seg opp, og hovbeinet kommer nærmere innsiden av hovkapselen.
Noen ganger er en lett ubalansert hov litt for lang på ene siden av tåa (heller enn hælen) og kan da balanseres ved sikting og trimming der.
Lang hæl: begynn å korte ned
Sålehjørnet er sålens overflate i drakthjørnene (hælene). Kort ned hælene til nivået for sålen i sålehjørnet. Trim ikke ned i sålen, det kan gjøre hesten sår.
De fleste hæler vil gradvis endre seg inntil ballene nesten når bakken. Over tid med riktig trim vil sålen i sålehjørnene (i hælen) trekke seg lenger opp i hoven. Når et kalkaktig belegg av ”død såle” vises på overflaten , kan du skrape dette av og korte ned hælene til det nye sålenivået. Ved å korte ned hælene på denne måten, ved å følge sålens utvikling i hoven, unngår du sårbeinthet i overgangsfasen.
Hester som jobber i sand eller på myke underlag og ikke har velutvikla bakre del av hoven, kan trenge lenger hæler/drakter, enn de som jobber på hardere underlag. Vi har funnet ut at helt nedkorta hæler på en hest som for det meste jobber på en sand arena, kan føre til muskelsmerter. Det betyr at du kanskje må eksperimentere litt for å finne fram til den beste hælhøyden for de forholdene din hest jobber under.
Lang hæl og kort tå
Noen ganger er tåa for kort. Sålen vil da se flat ut i fremre del av hoven. Dette kan oppstå når en strukket lamellrand gir hovbeinspissen økt press mot sålen, eller en hovslager har raspet ned sålen i tåa når han skodde hesten.
Hvis hesten har ei kort tå, trenger den å få kortet ned hælpartiet. Verk da av et kileformet område som ender ved linjen for overrulling. Dette vil lette trykket på tåa, og gi tåa en mulighet for å vokse lenger. Tåa vil samtidig bli lettet fra underlaget og få en kortere overrulling.
Hvis tåa er for kort skal du ikke raspe fas (mustang roll), men vente med det til tåa har fått tilnærmet den lengden den skal ha (se Fas /Mustang Roll, lenger ned på siden).
Manglende konkavitiet ved strålespissen
Her er et tverrsnitt ved strålespissen av en hov med for kort tå. (Overdreven poengtering:). Sålen er flat eller har bare en svak konkavitet. For å få denne mer konkav, må hovveggen gro lenger (prikket linje), og sålen må få fylle ut. Et slikt tilfelle kan ikke løses med trimming, men ved å beskytte sålene mot slitasje (Bruk av boots og pads).
Forsøk ikke å gjøre en flat såle konkav ved å tynne den. Hovbeinet kan være svært nær overflaten på slike høver. Det kan ta flere måneder å få mer hovvegg og såle, og det er vanlig at hesten er sårbeint i denne tiden. Dette er en situasjon hvor hesteboots og pads kan hjelpe en masse. Bruk av myke GelPads i bootsene vil øke gjennomblødningen og korte tiden fram til velfungerende høver. I denne tiden skal hesten ikke gå på, eller brukes på underlag som gjør den sårbeint.
Etter hvert vil sålen bli mer konkav av seg selv. Lamellranden vil stramme seg opp med økende såletrykk og hovbeinet inntar etterhvert en høyere plassering i hovkapselen. Dette tar vanligvis et år eller et og et halvt år etter at skoene er tatt av.
Hov-vegger og såle vil gro raskere om du leier, eller rir i skritt på underlag som ikke sliter hovsubstans (ikke asfalt eller knust grus, men heller natursand eller andre myke underlag).
Undertrekte hæler (Underslung heels)
Undertrekte hæler (FFS) er problematisk fordi hælene hele tiden presses under hoven når hesten står og hviler, og ved vektbærende faser av steget. Legg merke til at hælvinkelen ofte er mindre enn tåvinkelen. Sammenlign med skissen ”tåmoment” nær nederst på denne siden. Ofte er det ikke mulig å trimme fram endringer i FFS uten å fase hovvegg i hælpartiet og korte overrullingen inn i lamellranden i tåa.
-
Hvis du kan, kort ned på hælene til den nye grunnlinjen. Poenget med dette er ikke å få hælene lavere, men å få hælhjørnene så langt bakover som mulig.
-- Kort inn tåa ved å raspe inn hovveggen i tåa vertikalt, inntil lamellranden (se avsnittet ”utvendig hovvegg”). Rasp i tillegg en 'tårocker' hvis overullingen krever det. (Se siste avsnitt på denne siden). Juster tilbake ukentlig til hælene ikke lenger er flå.
Å stå med hodet i oppreist positur i timevis, kan være med på å presse hælene under. Sørg for at hesten får ete fra bakkenivå. Sørg for at den kan se andre hester når den eter ved bakkenivå. For hesten er dette et spørsmål om liv og død, og den vil stå i oppreist positur med hodet for å kunne se sine flokkmedlemmer over eksempelvis en boksvegg. Tenk på at hestens anatomi er tilpasset å beite lavt og med et bein foran det andre.
For korte hæler
Dersom hælene er for korte, vil ballene se ut som om de er klemt flate, og tåa har en tendens til å bli for lang. Det kan være svært vanskelig å få en kort hæl til å gro ut. Men veien dit er klar.
Hvis det er rom for det, uten å raspe i frisk såle, kan tåa kortes fra undersiden. Hvis ikke må tåa kortes ved å raspe inn hovveggen (i tåpartiet) vertikalt til lamellranden, ved å lage rocke fra overullingen avhengig om det er en framhov eller en bakhov, og gjenta dette ukentlig. Dette hindrer trykk fra underlaget i å presse tåa opp, og gir hælene muligheter for å vokse.
Dersom hoven har flatet ut på grunn av lamellras eller forfangenhet, vil tåmomentet forsterkes tilsvarende tapet av høyde i forhold til normalhøyden for hoven. En flat hov må altså kortes inn forfra for å redusere dette momentet.
Hovbasen
 
For å kunne se ujevnheter og skjevheter og for å kunne gi hoven en jevn balansert hovbase å gå på, må du lære å sikte hovbasen. Dette gjøres som vist på skissen over. Jo oftere du gjør dette, jo bedre vil du kunne trene opp ditt øyemål for hovbalanse.
Løft opp hoven og bøy den i kronleddet til hovranden flukter. Du vil da se at tådelen forsvinner bak hælene. Du kan nå se om den ene hælen (drakthjørnet) er høyere enn den andre. Mål dette fra hælspissen til hårranden på ballen. Du kan også se om det er deler av hovranden som er høyere enn den skal være for å danne et svakt buet plan.
(Hester synes å ha en refleks for å sette ned foten når du holder den ut for å sikte. Men vær tålmodig, fortsett å be om foten i denne posisjonen med vennlighet, og hesten vil sløve ned denne refleksen for deg.)
Siktemerket for tåpunktet er hvor sålen går over i hovveggen rett foran strålespissen. Hvis tåa er for lang, og hovveggen stikker fram over sålens nivå, så rasp den ned til den flukter med sålen. Hvis tåa har blitt kortet eller slitt ned inn i sålen, så la både tåveggen og sålen gro, inntil tåveggen begynner å stikke over sålen igjen.
Stråle og draktstøtter
Nå når du har funnet den endelige hælhøyden, kan du justere strålen og draktstøttene etter den høyden.
På bildet over er fremre 2/3 av strålen trimmet til å falle jevnt nedover til den møter sålen ved strålespissen. Nyere forskning av Bowker fremhever at strålen skal motta kontinuerlig trykk, noe den ikke vil få slik den er trimmet her. Dersom den er fisk, kan du la den være like høy eller litt høyere enn nivået for den ferdig trimmede hovranden, som igjen bør være nivået for frisk såle ved lamellranden. NB ! Du kan kun bruke 'nivået for frisk såle' som veileder dersom sålen ikke er nedslitt.
Trim ned drakthjørnene (nederste streken på bildet) med hovkniven til sålenivået (øverste streken på bildet) som faller jevnt fra hovranden og ned til strålefuren. Draktstøttene skal ikke være mer vektbærende enn resten av hovbasen. Det kan være smertefullt for hesten. Dersom hesten har bruk for den bremsefriksjonen disse kan lage, kan de stå et par millimeter over sålenivå, men de må ikke være vektbærende på flate underlag.
Ved flå høver (underbygde hæler) vil draktstøttene ofte være svært lange og klemt opp inne i hoven, hvor de kan skape trykk mot bløtvev nær hovsenebeinet. I løpet av de første dagene etter fjerning av sko og riktig trimming av hoven, vil disse justere seg til resten av hovtrimmen.
Hovveggens utside:
Den ytre overflaten av hovkapselen skal helst være rett som denne, hele veien rundt foten. Her er lamellranden stram og hovbeinet plassert pent høyt oppe i hovkapselen.
Sleng:
Dette er en kraftig tåsleng. Hovkapselen i tåpartiet har gitt etter fordi lamellranden og lamellsjiktet høyere opp i hoven, har gitt etter og strukket seg. Her følger hovbeinet retningen til den øvre delen av hovkapselen, og en kan forestille seg hvor steilt det står i kapselen. Forfangenhet med denne hovbeinsvinkelen vil garantert resultere i rotasjon. Rotasjonen er jo et faktum allerede og trykket på hovbeinspissen altfor stort.
Rommet mellom den lavere delen av hovbeinet og slenget i hovranden er fylt opp med strukket lamellrand og innvokst sålehorn (se ”big flare” skissen under). I sålen på denne foten kunne du se en svært vid lamellrand som også så skitten ut. Sidene (draktene) kan også utvikle lignendne sleng.
Ved sleng eller utflyting får en klokkeform mot underlaget. Den øvre delen av hovveggen har en kortere lamellforbindelse til hovbeinet, og viser en mer 'sann' vinkel. Nedover mot hovranden strekker lamellene seg mer og mer, og ender til slutt i separasjon.
Disse høvene har fått sleng fordi de skulle vært trimmet for lenge siden, og så hadde den ekstremt lange hæler i tillegg. Hovsprekken er forårsaket av den ekstreme mekaniske påkjenningen fra momentkreftene i den overgrodde hoven.
(Venstre bilde) Du kan se hvordan den lange hælen gjør kodebeina steile. Sjekk ut med bildene av kodebeina på siden "Hoof Shape".
Sleng og ubalanser er svært vanlig ved avskoing og overgang til barfot. Det er forhåpentligvis mer uskyldige sleng enn de vist på bildene over. All sleng er ubalanse og vil påvirke fotsatt strekk i lamellranden. Derfor skal den raspes vekk som vist under.
Ved liten sleng, fjern den ved å følge retningen til den over delen av hovveggen. Rund av til en jevn ”hovrand” (se tegning under) og avslutt med mustang roll (se under).
Ved en stor sleng kan du fjerne den ved å lage et vertikalt kutt med raspen, hele veien til den indre delen av den strukne lamellranden. Men vel så viktig er det å få senket hælene. Den blå linjen markerer anbefalt strategi for trimming. Sørg for at hælene blir senket optimalt og at slengen ikke når underlaget.
Rund av resten av tåa til den utgjør et jevnt avrundet tåparti.
Sleng i sidene eller draktene bør trimmes på samme vis.
Avslutt trimmingen
Hvelving i draktene oppstår naturlig som et resultat av trimming etter nivået for frisk stråle. Dersom denne hvelvingen ikke oppstår naturlig ved å følge hovsålens naturlige konkavitet, er det et tegn på at sålene er flatslitt. Altså at de ikke viser sin naturlige konkavitet på grunn av flatsliting fra underlaget, eller at de ikke har fått mulighet til å bygge fortykkelser som beskyttelse. Dette er en indikasjon på at hoven trenger mer bootsbruk. Hvelvingen har den samme funksjonen som hvelvingen i vår egen fot. Den muliggjør en utvidelse av hoven ved vekt, og avhjelper fleksibilitet og sjokkdemping. Den gir også hjelp til flå høver som skal reise seg igjen. Uten hvelvingen vil hoven ha en nedsatt fleksibilitet og da også sirkulasjon.
Hvelvingen i draktene (Scoop).
Trim ikke i sålen for å få til hvelvingen, det kan gjøre hoven sår. Trimmer du inn konkavitet eller hvelving i en såle som er flat, overfører du bare mer slitasje til de områdene som alt er for tynne. Noen ganger tar det flere måneder før hoven har omskapt seg så mye at sålen skaper naturlig hvelving i draktene, og for de fleste skjer det aldri, fordi hesten får for mye flat slitasje. Når sålen får mulighet til å legge på seg og komprimere, vil du kunne se at sålen trekker seg tilbake (opp) ved draktene, og at den på det viset ber om å bli trimmet i hovranden. En annen måte å lese dette på er at draktene begynner å flise seg opp, bule ut, eller skalle av hvor hvelvingen skal være. Trim aldri en hvelv i drakten dersom hoven mangler vertikal tåhøyde eller hovsålen er flat ved strålespissen.
Fas hovranden (Mustan Roll)
Du kan se hvor en svak sleng er raspet av på denne hoven, deretter er hovranden utstyrt med en vel avrundet fas eller mustang roll.
Denne tegningen viser de forskjellige lagene i hovveggen:
* pigmentert vegg på utsiden
* den upigmenterte vannlinjen, som ser hvit ut
* lamellranden, som er skitten når den er separert eller gulaktig med rosa blodlekkasjer (blodserum) når den er strukket.
En frisk lamellrand er gulaktig, smal og ”tett” med tynne korte lameller tett laminert med sålehorn.
Avrundingen for "the mustang roll" begynner på hov-veggens utside og avrundes til vannlinjen. Hvis du studerer en mustang hov, kan du se at hesten går på en tynn rand av vannlinje, som i skarpt terreng er slitt til en skarp egg.
Hvis hoven har sleng skal du runde av til den indre kanten av lamellranden, altså mot kanten av sålen. Når slenget gror vekk, kan du runde av til vannlinjen som vist over.
Dersom tåa er for kort skal du la den gro ut en del før du begynner å runde den av. Hvis ikke vil den slites for fort ned og du vil ikke få endret den steile hov-vinkelen. Når tåa begynner å skalle av eller får sleng er det tid for å raspe mustang roll. Husk at for mye slitasje i tåa oftest har sin årsak i hælene. Enten er de for høye - eller de er ukomfortable på annet vis. Svært ofte viser det seg at årsaken er skjult soppinfeksjon i bunnen av Ståle-midtfuren.
Tåmoment
Tåmoment. Med det menes at trykk mot tåveggen i tåpartiet, også skaper et trykk som trekker hælregionen fremover, og som derfor også forårsaker forsnevring av hælene om strålen belastes lite eller er sur.
Dersom hoven har flatet ut på grunn av strekk eller kollaps i lamellsjiktet (forfangenhet), vil tåmomentet forsterkes tilsvarende tapet av høyde i forhold til normalhøyden for hoven. En flat hov må kortes inn forfra for å redusere dette momentet.
En naturtrimmet hov skal ha kort tå med lett overrulling.
Naturtrim respekterer hovsålens integritet i stor grad. Dette innebærer at overrullingen forbigående kan være lenger enn normal, så lenge det ikke er hov-veggen i tåa som gir for lang overrulling. En lett overrulling over tåpunktet er en forutsetning for rehabilitering av undertrekte hæler og forsnevringer. Fordi dette er det normale utgangspunktet for de fleste som fjerner sko etter lang tids skoing, vil resten av denne trimsiden omhandle slik trimming.
Hvordan du lager en "rocker" i tåa
Hovslageren Gene Ovnicek, som studerer Dr. Robert Bowker og annnen forskning, har i 2003 tilført barfottrimmingen uttrykket 'Toe Rocker'. 'Rokcing' av tåa er noen ganger nødvendig for å sette overrullingen hos hester med lang tå, langt nok tilbake. Overrullingen skal stå i et visst forhold til hovbeinets (P3) stilling inne i hovkapselen, for at hoven skal kunna slites i balanse.
Alt ved en hestehov fungerer bedre hvis hoven lander med hælene først mot bakken. Hovkapselen får da best betingelser, fleksibilitet, sirkulasjon, sjokkabsorpsjon, balansert slitasje og vide sunne stråler.
Når hoven lander med tåa først, vil ikke noen av disse forholdene være optimale. I tillegg gir det også stort stress i den nederste delen av bøyesenesystemet (impar-ligamentet) som løper fra hovsenebeinsbursaen og er festet i hovbeinet.Dette ligamentet blir lett værende i en kronisk inflammert tilstand, som etter Gene's og Dr. Bowkers mening kan føre til hovsenebeinshalthet og hovleddbetennelse.
|
|
|
Når hoven lander med tåa først, må beinrekka omstille seg fra å henge i strekksenesystemet på framsiden av beinet, til å strekke i bøyesenesystemet. Ledd, sener og bånd er ikke forberedt på belastningen når hoven blir vektbærende.
|
Når hoven lander med hælen først, er kodebeina allerede strukket etter bøyesenen, og leddene er forberedt og låst for den belastningen som oppstår når hoven blir vektbærende.
|
Legg merke til hvordan hesten din lander når den skritter. Den kan lande med tåa først, med foten flatt, eller med hælen først. Hvis den lander med tåa først vil du kanskje se at foten har en ustabil fase forut for selve nedtrampet. Denne bevegelsen kan skape mye stress, og impar-ligamentet som fester hovsenebeinet til hovbeinet, kan som følge av dette ende opp med en kronisk inflammasjon.
For at en hov skal lande korrekt med hælen først, må hoven ha en korrekt hæl-til-tå balanse. En framhov bør ha ca. 1/3 hovlengde avstand fra overrullingen og til hvor hoven er på sitt bredeste, og 2/3 hovlengde fra hvor hoven er bredest og til hælhjørnene. Hælpunktet bør samtidig sammenfalle med bakre del av strålen. I høver som har landet med tåa først en stund, er tå-delen lenger enn hæl-delen, og ofte er også hælene foran bakre del av strålen.
Dersom du begynner å trimme en hov med Tå-først landing etter Ovniceks metode, endrer den seg fra å lande med tåa først, og til å lande med hælen først, fra du har 1/2 - 1/2 balanse.
Det er to viktige ting som hjelper hoven å lande med hælene først:
1) å korte ned hælene til nær nivået for frisk såle
2) å flytte overrullingspunktet lenger bak
|
|
Slik kan hoven endre seg. Her er framhoven til Marjories vallakk fra juni 2000 og juni 2003 (beklager men de klareste bildene var av forskjellig fot men begge hadde de samme endringene) . Hælene har videt seg ut med 2 cm, og tåa foran strålespissen har blitt kortere. Med tå-rocking lander han nå med hælene først.
|
Tåa påvirker hælene
Overrullingspunktet (punktet i tåa hvor hoven begynner å bikke over før den løftes) er avgjørende for om hoven vil lande med hælene først. Hvis hesten har ei lang tå som utsetter overrullingen, kan den få for lite tid til å svinge foten langt nok fremover, til å lande med hælen først. Den naturlige bevegelsen blir for kort og hoven lander med tåa først.
En villhests hov som beveger seg 30 km daglig vil ha et hovbein som står høyt oppe i hovkapselen. Da vil samtidig hele hovkapselen være kort, inklusive tåa som ofte er bare 7,5 cm målt fra kronranden og ned til underlaget. Når hoven er så kort vil også den naturlig tilslitte overrullingen ligge nær spissen av hovbeinet, noe som muliggjør en tidlig overrulling.
Tamhesthøver har ofte hovbeinet stående lavere i hovkapselen enn det som er normalt for en villhest. Spesielt ser en dette hvis hovkapselen ikke har hatt støtte fra sålen over lengre tid (randbelastning). Hesten har da hatt ensidig belastning på hovvegger som har vært lenger enn planet for frisk såle i hovranden. Skodde hestehøver er normalt preget og svekket av dette. Typisk tålengde for tamhester er 9-10 cm, og med en tåvegg som i tillegg har strekk i lamellskiktet, kommer den naturlige overrullingen i hovkapselen for langt foran hovbeinsspissen. Dette er bakgrunnen for at Gene Ownicek bruker en tå-rocker for å flytte overrullingen lenger tilbake under hovbeinsspissen hvor den skal være, og som sørger for at hoven forlater bakken tidsnok til å skape en harmonisk bevegelse.
|
|
|
|
En villhov; tidlig overrulling.
|
En typisk hov fra tamhest; forsinket overrulling.
|
Trimmeanvisning: Framfot (se under for bakfot)
1) Klargjør hoven:
Rens ut hoven fra sålesiden så du kan se alle strukturer og skiller mellom de forskjellige delene. Jord og leire som har pakket seg i draktgrubene mellom hjørnestøttene og strålen, kan ha en funksjon i å være med å støtte strukturene i bakre del av hoven. Hestemøkk skal ikke forekomme i hestehøver, og må renses godt ut. Forsikre deg om at du har fått fjernet all sand fra hoven. Spesielt i lamellranden og i sålehjørnene. Sandkorn vil sløve redskapene dine.
Hvis strålespissen har vokst fremover sålen skal du trimme den tilbake slik at du kan se overgangen mellom strålehorn og sålehorn. Hvis strålen er nok overgrodd til å lene seg over mot ene siden (tegn på at hoven er for høy på den siden den lener seg mot), trim den tilbake så den står rett ut over sitt utspring. Hvis den ellers er rett og frisk og ikke for høy i forhold til hovranden, kan du la den være. Strålen skal motta sin del av trykket fra underlaget.
Strålen viktig for hele hovfunksjonen. Den bør ikke kortes ned uten at den er mer enn 2-3 mm lenger (høyere) enn hælene. Strålen har viktige sensorer som gir signaler om når hoven når bakken.
I en nylig avskodd hov vil du som regel finne et kalkaktig belegg av avstøtt sålehorn. Det kan også være deler av hovsålen som er krakelert eller det kan være trældannelser. Krakeleringer og avstøtt såle skrapes bort, mens trældannelser skal bevares. De faller selv av når de ikke har noen funksjon lenger. Når alt løst materiale er skrapet bort finner du det vi kaller "frisk såle". Denne kjennes fastere, seigere og er mer gul og voksaktig i strukturen. Dette er det naturlige Såleplanet som er en vanligst brukte veilederen for balansering av hoven. Hos en Barfothest som lever på naturlige underlag, vil alt gammelt horn være forsvunnet av seg selv, slik at det du ser er overflaten på frisk såle.
Den viktigste lokaliteten du skraper ren er sålehjørnene på hver side i hælene (vinkelen mellom draktens bakeste del og hjørnestøtten). Sålenivået i hælhjørnene er din viktigste veileder for trimming av hælhøyden (lengden). Hvis hælene er svært lange og hælhjørnene er trukket under hoven, kan det være nødvendig å senke hjørnestøtter og hovvegg for å komme til så du får skrapet deg ned til frisk såle i sålehjørnet.
Hvis det ikke er kalkaktig belegg eller krakeleringer, skal du la den harde sålen være i fred. Dette kan være trældannelser. Altså komprimert og herdet horn som skal være der til beskyttelse. Sålen hos en hest som får nok bevegelse kan være ekstremt hard og beskytter foten mot alt av naturlig skarpt underlag.
2) Fjern sleng.
Med hoven plassert opp fra underlaget, på ei hovstøtte, på kneet eller bare på en plankebit på bakken skal du raspe vekk all sleng du ser fra utsiden av hovveggen. Hele hovveggen skal ha rette linjer fra kronranden og ned til hovranden. Beveg deg rundt hele oven og sikt ovenfra så du kan se at alle deler av hovveggen er rette.
En god tommelfingerregel for rasping av sleng er å ikke raspe lenger enn halvveis opp til kronranden, og ikke mer enn halvveis inn i hovveggen. Hvis slengen er større enn at du får fjernet den ved å raspe etter disse begrensningene skal du vente til neste gang med å fjerne resten. I mellomtiden kan du bruke Pete Rameys
"white line strategy" på siden "Strategy", for å hindre ytterligere utflyting av hovveggen.
Rund av alle kanter med raspen. Rund av hjørner og rasp vekk utbulninger og kuler inntil overflaten er jevnt kurvet over alt.
|
Her er en hov med sleng i tåa. Du kan se at den ikke går i en rett linje fra kronranden og ned. Jeg har merket av hvor tåa skulle vært. Den øverste 1/3 delen av tåveggen er parallell og tett inntil hovbeinet, med en tett og sterk forbindelse i lamellsjiktet. Nedenfor dette strekker lamellene (og lamellærhuden) seg tiltakende og hovveksten får en retning som gir for lang tå og for tung overrulling. Fra sålesiden vil du på en slik hov se en bred lamellrand, ofte i full nedbrytning hele veien rundt tåa.
|
|
Her er en hov med tilsvarende sleng, men hvor slengen er raspet vekk. Her er også hovranden rundet vakkert av. For hesten og hovhelsen har det mindre betydning med slik 'pedikyre'. Det som betyr noe er om overrullingen kommer på riktig sted i forhold til hovbeinspissen. Den effekten får du også om du vedlikeholder en Rocker i tåa som en skråkant undenfra.
|
|
|
Her er en hov uten sleng. Den viser perfekt rette hovvegger og en hovrand som er godt avrundet (mustang roll).
|
3) Merk opp hoven:
Merk av hoven hvor den er på sitt bredeste ved å trekke en strek fra sidevegg til sidevegg. Dette vil normalt være fra 2 - 3,3 cm bak strålespissen hos hest, og nærmere hos ponnyer. Hvis hoven er blitt trang eller på annet vis deformert av dårlig skoing, kan du sette linjen estimert i denne avstanden fra strålespissen.
Denne "største bredde-linjen" markerer skillet mellom framhov og bakhov, og den hjelper deg til å se hovens tå-hæl balanse. Hvis hoven alt lander med hælen først ved nedtrampet, vil denne linjen falle slik at bakre hovdel er > fremre.
Trekk deretter en linje for overrulling tvers over tåa, 2 - 3,3 foran strålespissen (mindre for ponny). Denne linjen vil gå omtrent hvor du også kan kjenne bakkanten av en eventuell tåtræl (ikke alle hester har dette), altså hvor sålen begynner å falle konkavt ned mot den dypeste delen av sålen, som er skittranden foran strålespissen.
Overrullingen er ofte ikke nøyaktig vinkelrett på hovens senterlinje. Studer slitasjen tåa har fra før og trekk linjen i samme vinkel. Dette indikerer retningen hoven har når den naturlig ruller over og løfter seg, og den vil derfor også være mest komfortabel om du lager rockeren tilpasset hestebeinets bevegelse. Hos den avfotograferte hoven er det en gammel skulderskade som gir seg utslag i en skrå overrulling.
4) Trim hovvegger og hæler.
NB. Hvis hovkapselen er overgrodd og hesten har vært skodd, kort den ned til 2-3 mm over planet for frisk såle. Hvis lamellranden er strukket, sprukket eller infisert, korter du hovkapselen helt ned til planet for frisk såle i tillegg til at du faser hovveggen inn til den skada lamellraden. Dersom hesten er vant til å gå med trykk på sålen, kan du korte hovkapselen til sålenivå.
Rasp hovveggene bak linjen for overrulling jevne og la dem følge kurven for sålens konkavitet helt bak til hælhjørnene. I bakre halvdel av hoven, og hvis lamellranden er frisk, skal hovveggen møte undelaget flatt og ikke være vinklet innover eller utover. Hvis du legger raspen an mot hovveggen på begge sider mens du rasper den ene veggen, blir den korrekt vinklet. I framre halvdel av hoven er det vanlig å fase ytterveggen inn til vannlinjen. Rasp ikke ned i frisk såle.
La det være litt mer høyde i hovveggen hvor linjen for overrullingen krysser hovveggen på hver side. Bare så vidt mye at det blir en markert endring i posisjon når hoven ruller over.
Hvis sålen er flat skal du også trimme veggene flate etter sålen. Hvis sålen er konkav langs draktene, skal du også trimme draktene konkave langs draktene. Hvis sålen er forskjellig på hver side skal du trimme det sålen forteller deg på hver side. De fleste høver blir mer konkave i draktene når de får mer konkavitet i sålen. (se siden "Overgang").
Den eksakt riktige hælhøyden for din hest finner hesten selv etterhvert som den utvikler bakre del av hoven. Strålens kvalitet og styrke er helt avgjørende. Hælhøyde er ikke noe du skal bestemme med rasp eller hovkniv. En hælhøyde som er riktig for en hest kan gi halthet for annen hest. Hester er forskjellige og de har forskjellige skoings og trimmehistorier bak seg. Genetisk har de også utviklet seg ut fra en stor variasjon av klima og terrengtyper.
En hest jeg kjenner til arbeider 2 timer hver dag i myk sand hvor hælene synker dypt ved hvert nedtramp. Han fungerer best med hæler som er 12 mm lenger enn nivået for frisk såle i drakthjørnene (hælene). Med kortere hæler blir han sår i skuldrene. Allikevel har han bred ståle og hjørnestøttene er sterke og rette. Han har utrolig vakre høver som fungerer ypperlig slik de er.
5) Rocker i tåa.
Fra linjen for overrullingen skal du raspe tåa i 10 -15 ° skråkant som vist på illustrasjonen over. Dette er en 'rocker'. (farget linje).
Her er det mest praktisk å skyve raspen fra håndtaket, for så å dra raspen sideveis for å runde av sidene en tanke.
|
Tåa har fått sin rocker. En skrå flate fra streken for overrulling og fram.
På denne tåa kan du se at sålen har farge som elfenben, lamellranden som mørk gul, vannlinjen som er innerste delen av hovkapselen er hvit og ytterveggen er sort. Denne tåa har en stram lamellrand uten separasjon eller strekk.
|
I en hov som har landet med tåa først, er det OK å raspe inn i sålen som beskrevet over såframt det er foran punktet for overrulling. Ellers anbefales generelt ikke å trimme i frisk såle. Gene forsikrer meg om at tåa på en slik hov vanligvis er langt foran sin naturlige posisjon i forhold til hovbeinet. Han forklarer at med en slik rocker vil hoven umiddelbart begynne å endre form, og at tåa og tåtrælen gradvis vil komme nærmere hovbeinsspissen, inntil den er innenfor linjen for overulling. (Se bildene av min egen vallakk).
Rund av skarpe kanter rundt hovveggen. Spesielt i tåa, så det er en myk avrundet kant fra utsiden av vannlinjen og til ytterveggen.
Hvis hestens framhøver desidert lander med hælene først er det ikke nødvendig med rocker i tåa, og du kan bare runde av hovkapselens yttervegg så det laveste punktet i hovranden er vannlinjen (ikke lamellranden men den upigmenterte indre delen av hovkapselen). Se under under "Bakbein".
En måned etter at jeg startet rocking av tåa, begynte jeg å få antydning til sleng ute ved hovveggen ved punktet for overrulling. Hvis du får dette kan du runde av hovveggen sterkere akkurat her for å hindre den i å flyte ut. Denne tendensen vil forsvinne når hele hoven har fått tilpasset seg korrekt overrulling.
7) Sjekk hjørnestøttene.
Hvis du har kortet ned hælene må du også justere høyden på hjørnestøttene. Hjørnestøtter som er like høye som draktveggene blir presset opp i indre deler av hoven ved nedtramp på flate har de underlag. Derfor bør de kortes ned så de kan følge den naturlige strekkingen og utflatingen av sålen ved nedtramp.
Hvis hjørnestøttene har vokst for lange og ligger seg ut over sålen, er dette å betrakte som sleng eller utflyting, og må trimmes tilbake etter de samme prisippene. Vær klar over at sålen kan være ekstra tynn under slike liggende hjørnestøtter. Den delen som ikke står rett trimmes vekk for å gi større mulighet for bedre vekstretning når de vokser ut igjen. Hvis støttene har sprekker må de avlastes så de kan vokse hele ut igjen. Trim dem tilbake til du ikke ser sprekken eller til bunnen av skittranden.
På nylig avskodde hester, eller på høver som er blitt stresset av for lange tær eller drakter med mye sleng, er det vanlig å observere trældannelse i fortsettelsen av hjørnestøttene fremover sålen og rundt strålespissen. Dette bør oppfattes som en forsterkning hoven trenger, og skal ikke fjernes før den støtes av naturlig.
Hjørnestøtter som danner kroker sammen med hælene vil rette seg ut selv når hesten får en lett overrulling og lander med hælen først. Hvis dette ikke skjer og du ser at hoven mangler stråle i bakkant, kan du undersøke om strålen lider av en agressiv soppinfeksjon som hindrer den i å skape mottrykk (vekststimuli) i hælregionen. Slike dyptliggende soppinfeksjoner har vist seg å være vanskelige å nå med vanlige remedier, men det er nå kommet en behandling hvor en soaker høvene i en oppløsning med klorgass, som har en helt overlegen effekt. Middelet har handelsnavnet OxineAH og kan kjøpes ved nettbutikken
www.nesgaarden.no
Når hoven får nok naturlig slitasje vil hjørnestøttene trimme seg selv til en høyde litt over såleplanet for å gi god friksjon. Du skal normalt ikke trimme dem hvis de ikke er i aktiv kontakt med underlaget når hesten står på et flatt underlag.
Trimming av bakhøver
Bakhøvene trimmes som framhøvene bortsett fra en ting. Du rocker normalt ikke tåa selv om den er for lang, fordi denne jo ikke har overrulling. Den normale forholdet mellom framdel og bakdel av bakhoven er 1/2 - 1/2, målt fra en linje hvor hoven er bredest. Bakbeina arbeider annerledes enn frambeina, og høvene bak har derfor ikke overrullingsproblematikk. Dr. Bowker mener allikevel at bakhøver kan ha lignende problemer som framhøvenes hovsenebeins-syndrom, dersom hesten går på harde underlag med lang tå og ensidig randbelastning.
Hovveggen skal også på bakbeina fases av fra utsiden slik at hesten "går på vannlinjen", som med framhøvene. Dersom tåa er for lang, er det spesielt viktig å fase tåa inn til vannlinjen jevnlig, i den fremre halvdelen av hoven.
Hvis en bakhov er nedslitt og for kort i hælene, og derfor har vokst seg for lange i tåa, kan du selvsagt rocke tåa en periode inntil du har en mer riktig tå-hæl-balanse, men det er mer riktig å bare fase hovvegg foran balanselinjen. Husk at selve hovbeinet på bakbeina har 10° brattere vinkel enn på frambeina.
Den økte hornveksten du får i tåveggen når hælene er for lave (negativt vinklet hovbein), må fortløpende raspes vekk ved fasing. Sålen er ofte strukket og tynn på slike høver. Lange tær er å oppfatte som sleng eller utflyting av hoven, og hvor det er sleng, er det også strekk i hovhornet. Yttervegg, vannlinje, lamellrand og såle er strukket. Lamellranden er åpen og porøs, gjerne nedbrutt av bakterier og sopp. Det kan utmerket godt være en lamellkile i tåa på slike hester (hovbeinsrotasjon), og som en regel skal sålen få være i fred. Fordi den lange tåa også kan bende opp tåa, kan dette i seg selv godt skape utilbørlig press på hælene, balleregionen og hele bakbeinsstillingen.
Fas inn tåa og hovveggen inntil lamellranden i fremre del av hoven. Hold den faset inntil ballene ser mindre flattrykte ut, og hoven har fått en 1/2 - 1/2 balanse med like mye hovbase foran som bak balanselinjen. Hvis dette medfører at hesten blir sårbeint, er det et tegn på at hovbasen er svak og bør beskyttes mot slitasje undenfra.
Sett fra sålesiden er ikke bakhøvene like symmetriske som framhøvene. De er mer spisse i tåa, og de er ofte ikke symmetriske medial-lateral (innside-utside). Ikke prøv å gjøre dem symmetriske hvis de ellers er i balanse. En slik usymmetri er etter Bowker unormal men miljøbestemt, og de lærde diskuterer hva årsakene er.
Bakhøver hos tamhest har etter min mening en tendens til å vokse seg lenger på innsiden (medial) fordi de står for mye på faste underlag, ofte på et bakben med det andre hvilende på tåspissen. Den statisk vektbærende hoven slites da mest på utsiden samtidig som den har best sirkulasjon og vekst på innsiden. Bowker sier at hovsålen hater statisk belastning og elsker 'vekslende belastning' ("the sole “hates” constant
pressure, but “loves” and grows the best with continued
pressure and release").
Sjekk dette ut og trim ned innsidene for å balansere statisk ubalanse. Hvis dette ikke gjøres kan hesten utvikle inntåethet eller wobbler-haser som slår sideveis ved hvert nedtramp. Du kan evt. se dette ved å studere hesten bakfra når den skritter eller traver. Det samme fenomenet er trolig årsak til 'Bullnose' problematikk. Hesten står og hviler med et statisk trykk på bakre del av hoven som hindres gjennomblødning, og får en mer kontinuerlig pumpende belastning i tåa som gir rikelig gjennomblødning der. Blir ikke dette justert med hyppige trimminger, vil hesten ende opp med Bullnose tå og flate forkrøplete hælparti.
Trimming for ubalanser
Gene O. har funnet ut at når hoven først lander med hælene først, og får nok bevegelse, så vil selv den mest ubalanserte fot og hov rette seg inn mot riktig side-til-side balanse. Han mener at hoven og foten skal få tid til å endre seg som den selv vil og i individuell hastighet. Spesielt hvis det er snakk om store ubalanser.
Jeg må innrømme at dette blir en stor endring i perspektiv for meg. Inntil nå har jeg likt godt å finne små ubalanser som jeg så har rettet opp, og opplevd dramatiske forbedringer i justering av hov og bein. Jeg lover nå å være mer tålmodig i året som kommer for å vente på de endringene som kommer av seg selv ved å "stole på hoven" som Gene sier vi skal gjøre.
Robert Bowker mener at alle ubalanser balanserer seg selv om hesten blir tilbudt naturlige forhold ved bruk og oppstalling. Med 'Pea Gravel' (Rund hagesingel 4-12mm) på hvileplassen og i luftegården, vil høvene alltid være belastet i balanse. Slikt underlag bygger en stabil belastningssøyle hvor hoven er balansert belastet, og gir derfor 'push and jevn release' i alle hovens lærhuder og vekstsoner.
Hvor ofte skal du trimme?
Svaret på dette vil variere stort etter de forskjellige slitasjeforholdene som finnes.
I den ene enden av skalaen har jeg hørt om hester som lever i store hegn med tørt og steinete underlag, og hvor hestene blir brukt til lange turer flere ganger i uken, at de aldri trenger hovtrim. Bare hovbeskyttelse i form av boots på flate slitende underlag. Selv hadde vi ved Nesgaarden ei 3 års hoppe som ikke hadde behov for hovrøkt før fylte 3 år, takket være et aktivt lynne og et liv på ertesingel (Pea Gravel).
I den andre enden av skalaen ligger de fleste Norske utegangshester, hvor alt underlag er mykt eller dekket av vegetasjon, og hvor hestene ikke får den slitasjen de trenger for å holde hovveksten nede. Dette er hester som trenger å bli trimmet hver 14-dag for ikke å vokse ut av balanse.
Ut fra Bowkers forskning vet vi i dag at hoven er skapt for mindre enn 10% randbelastning. Resten av hestens vekt skal bæres av det du finner innenfor lamellranden - sålen, strålen og hjørnestøttene. For at hestens vekt skal bli riktig fordelt mellom hovvegg og såle, hjørnestøtter og stråle, som den gjør hos de ville hestene vi refererer til, må høvene i praksis trimmes med full fas inntil vannlinjen i hovkapselen, så snart hovveggen kommer over planet for frisk såle ved lamellranden. Ofte vil tåa slites så den ikke trenger trimmes i det hele tatt, mens hælene må holdes nede med rasp, eller det kan være motsatt. Mye av slitasjemønsteret avhenger av hvordan hesten brukes. Men om jernsko nettopp er fjernet etter lang tids skoing, og hesten er i overgangsfase til å bli barfothest, ville jeg sørget for å holde hovranden så nær sålenivå som hesten er komfortabel med.
Tekst og bilder lånt med tillatelse fra:
Knut Bjerva
http://www.barfothest.com
Det er ikke tillatt å bruke denne teksten og disse bildene uten innehavers samtykke.
Forfangenhet eller Laminitt er uttrykk som brukes om en smertefull patologisk tilstand i hoven, som ødelegger lamellsjiktet mellom hovbeinet og hovkapselen.
Først noen ord om hornvekst.
Lamellsjiktet består av lamell-lærhud og hornlameller som griper inn i hverandre. Lamell-lærhuden produserer både hornlameller og rørhorn (horntubuler). Rørhorn fra lamell-lærhuden, vokser inn i og smelter sammen med rørhorn som gror ned fra kronbeltet. Dette danner hovens 'Vannlinje' som blir tykkere og tykkere etter hvert som hovkapselen 'flyter' ned mot hovranden.
Hovkapselen flytter seg nedover mot hovranden ved en finurlig enzymstyrt prosess (MMS (Matrix Metalloproteinase)) som får hornceller til å 'løsne seg' fra noen, og 'feste seg' til andre hornceller. Denne kontinuerlige prosessen av horn som 'løsner seg' og 'fester seg', sørger for at hornet 'holder fast', samtidig som det 'flyter' kontrollert mot områder hvor det kan slites vekk eller avstøtes naturlig. Når lamellsjiktet er friskt, holder det således hovkapselen i en tett, sterk og balansert forbindelse med hovbeinet og beinrekka inne i hoven. Dersom denne enzymprosessen forstyrres, har hesten laminitt. Er forstyrrelsen total og akutt, kalles den Forfangenhet.
Laminitt og Forfangehet kan oppstå av mange årsaker, inkludert infeksjon eller sykdom hvor som helst i hestens kropp; kolikk, overspising av sukker, føllingsproblemer, forgiftning, Cushings eller andre insulinrelaterte ubalanser, eller det kan være utløst av for mye arbeid på harde underlag ("road founder"). Nyere forskning av Katie Asplin har vist at Laminitt kan forårsakes av langvarig høye Insulinnivåer i blodstrømmen, noe som kommer til å endre mye på fagkompetansens forståelse av denne diagnosen.
Laminitt er smertefullt, og vil føre til ødeleggelse av den faste lamellforbindelsen mellom hovkapsel og hovbein hvis den ikke stoppes.
Forfangenhet er den akutte tilstanden av Laminitt, når hovbeinet faktisk er i ferd med å miste sin lamellforbindelse til hovkapselen. Dette er alltid forbundet med ekstrem smerte for hesten.
|
Her er en hest i typisk forfangenhets stilling. Hoppen forsøker å strekke frambeina fram for å lette smertene. Bakbeina stilles inn under hesten for å oppnå det samme. Denne hoppen har vært forfangen en stund, og har derfor mistet mye vekt og muskulatur.
|
Rotasjon, er når lamellforbindelsen er helt ødelagt og hovbeinet roterer på grunn av for høye hæler. Hovbeinet synker i tåa på grunn av den relative ubalansen det har i forhold til trykket fra beinrekka. På grunn av hovbeinets form, vil et rotert hovbein 'skjære' seg ned i sålelærhuden. Om ikke en rotasjon raskt blir balansert tilbake ved å senke hæler og eller bygge opp tåa, vil hovbeinet kunne bli presset gjennom sålelærhuden og hovsålen. Når hovbeinet roterer eller synker, vil det etter en tid oppstå et søkk utvendig foran over kronranda som lett kan kjennes. Ved rotasjon har hovbeinet fremdeles noe forbindelse med hovveggen ved draktene.
|
Her er et typisk røntgenbilde ved forfangenhet med rotasjon. Dette er samme hest som på bildet over. Den inntegnede hvite linjen viser hovveggens tåprofil. Pilen viser hvor mye hovbeinet har rotert (nesten 30°), og denne avstanden er fylt inn med en 'lamellkile'. En lamellkile er kaotisk innvekst av horn fra inflammert lamell-lærhud.
Denne hovbeinspissen har alt 'penetrert' (trengt seg gjennom) hornsålen.
|
Synk, er den andre hovedformen for forfangenhet. Med 'synk' menes at lamellsjiktet har strukket eller separert og at hovbeinet har sunket mer eller mindre flatt ned mot sålelærhuden. Du vil kunna se et søkk rundt hele kronranden hvis dette skjer, og i verste fall er søkket dyp nok til å rulle ei klinkekule i fra drakt til drakt. Fordi det noen ganger ikke er igjen noe ubeskadiget lamellsjikt, kan en slik forfangenhet være verre å rehabilitere enn en rotasjon.
Forfangenhet kan forårsakes av laminitt - ved at lamellsjiktet separerer på grunn av forstyrrelser i MMP-aktiviteten. Eller det kan forårsakes av konstante mekaniske krefter som presser hovveggen fra hovbeinet. Mekanisk laminitt, - altså den gradvise 'tause' strekkingen og separasjonen av lamellsjiktet, finner en på mange hester. Både skodde og uskodde, om de har hatt dårlig hovrøkt og for mye mat. Ofte er det da overvekt og for lange trimmeintervaller som gir for mye randbelastning i hoven som er årsaken.
Sleng eller utflyting er en synlig endring i hovkapselen forårsaket av strekking eller separasjon i lamellsjiktet. Årsaken kan være inflammasjon eller mekaniske krefter, eller en kombinasjon av disse. Sleng kan vise seg ved både rette, konkave eller konvekse profiler i hovveggen. Dersom bare nedre del av hovveggen har sleng, er det behov for en trim av høvene, slanking av hesten, eller endring av dietten.
Sleng forårsaket av langvarig laminitt eller mekanisk stress (jernsko eller ubalansert hovtrim) viser ofte en rett profil (se bildet under), og kan derfor være vanskelig å oppdage. Hovveggens vinkel endrer seg brått og høyt oppe under kronranden.
|
Dette er sleng fra forfangenhet. Tåa fortsetter å ha en rett profil, men det er et markert søkk rett under kronranden framme på foten. Inntegnet linje viser antatt parallell med hovbeinets tåprofil som rotert. Hælene har vokst seg svært lange som resultat av den reduserte belastningen og øket sirkulasjon. En typisk kronisk forfangenhet.
|
Sleng forteller oss at lamellsjiktet har strukket seg eller er separert. Sleng og separasjon av lamellranden er samme sykdom, bare i to forskjellige stadier. Når dette også har forårsaket blødninger fra lærhuden og inn i lamell eller vannlinjehorn i hovveggen, oppstår ofte etter hvert en hulvegg (white line disease). Kort tids forfangenhet kan altså ende i en omfattende sleng med fatal endringa av hovbeinets stilling i hoven.
Revider din oppfatning
Forfangenhet er en stor og skremmende affære for en hesteeier, fordi Veterinærene og Hovslagerene gir denne diagnosen så dårlige utsikter for heling. Dette er jeg dypt uenig i. Forfangenhet er ikke en katastrofe, men en akutt eller kronisk sykdom som i de fleste tilfeller kan helbredes 100%.
Hesten trenger ikke spesialsko med såler og smertestillere som villeder dens iboende evne til heling, og som ødelegger fordøyelsen. Spesielt trenger den ikke "bokshvile". På mange vis trenger den det motsatte. Den må bli fri sko og beslag, bli veiledet av smertene og oppmuntres til bevegelse.
Hester er gode selvhelere. Hester kan bli friske selv, hvis vi gir dem tilbake høvene sine og en god fordøyelse. Høvene må få være uten sko og få ha en naturlig hovform samt masse bevegelse og vandring rundt omkring på underlag som er komfortable for den. Desto mer vi motarbeider den med syntetiske kjemikalier og sofistikerte behandlinger, desto vanskeligere er det for den å gjennomføre sin egen helingsprosess.
Derfor: Trekk av skoene, kort inn tær og senk hælene. Fas inn hovveggene for å hindre randbelastning. Etter Bowker skal hester ha > 5-10% randbelastning i høvene. Sørg for 24-timers utegang, fortrinnsvis med andre hester den ikke mobbes av, men slik at den hele tiden anspores til fri bevegelse. Den må få magert men mineralrikt høy i småmasket høynett på flere lokaliteter, og det må fokuseres på å få tarmfunksjonen velfungerende.
Når det gjelder trimmingen, så er en forfangen hov først og fremst en hov som er i ferd med å få, eller har fått skadet sitt lamellskikt, og den skal derfor trimmes med lave hæler og fullt såletrykk. Første prioritet er å få hovbeinet inne i hoven grunnparallelt. Dette vil for de fleste bety at det må taes radiografer, hvor ytterkapselen og viktige detaljer som kronrand og strålespiss er merket opp med metall som kan vises på bildene. Dette gir hovrøkteren og andre en helt konkret veileder å trimme etter etterpå. I de fleste tilfeller innebærer dette å senke hæler helt ned så langt det går, og trimme vekk randbelastningen i fremre del av hovkapselen. Første trimmingen må dessuten fjerne sleng (se under), korrigere overrulling, og stimulere den generelle sirkulasjonen.
Trimming av forfangen hov
Denne trimmen er basert på de erfaringene som er gjort med utallige og forskjellige forfangenhetskasuser siden år 2000 (Se Strategi og Trim sidene for flere detaljer).
Forfangen hov har et typisk utseende. Tåpartiet har ofte sterk sleng (snutetå). Fordi hovbeinet ofte presses mot sålelærhuden, er fremre del av sålen flat, og hele hoven gir inntrykk av å ha en unormal hornvekst. Hårlinjen og sidebruskene er presset oppover, og vanligvis er hælene for lange.
Naturlig trimmingsstrategi er å la det vokse frem en ny hovkapsel rundt hovbeinet i den posisjonen det til enhver tid har i foten. Dette er forskjellig fra konvensjonell veterinær strategi, som går ut på å manipulere (presse) hovbeinet tilbake til sin opprinnelige posisjon inne i den gamle hovkapselen.
1) Fjern tåsleng og all annen sleng som vist i figuren over, og rasp den inn til innsiden av (den sannsynligvis svært vide) lamellranden. Du kan gjøre dette ved et vertikalt kutt som varer, eller som en Rocker (fas- blå linje skrått i tåa. En slik fas må vedlikeholdes ukentlig). Rund av slik at det ikke er ujevnheter i den "nye" hovranden. Er det snakk om en forfangenhet som har pågått en stund, skal draktene og hælene raspes og tilpasses den nye hoven som har begynt å vise seg rett under kronranden. En ny vinkel her indikerer den nye vinkelen på et rotert hovbein.
Er det snakk om en mye deformert hov fra lang tids forfangenhet, er det like greit å korte inn tåa vertikalt, som vist i figuren "stor sleng" på Trim siden.
Fjerning av sleng gjør ofte hesten mer komfortabel med det samme. Han kan da bevege seg rundt og få mer sirkulasjon i foten. Det gjør det også mulig for ham å stå på denne hoven mens han gir deg en annen hov for trimming.
2) Rensk ut kalkaktig eller oppsprukket sålemateriale i bakre halvdel av hoven. Ikke rør sålene foran strålen.
3) Kort ned hælene til normal hælhøyde. Ideelt sett bør hælene senkes til kronrandvinkelen er opp mot 30° i forhold til underlaget, tilsvarende illustrasjonen over. Men ikke kort ned så mye at det kan gjøre hoven sår i bakre del av hoven, uten at du har boots og pads for beskyttelse.
4) Med boots og pads er det mulig å behandle forfangenhet mer effektivt enn uten. Gjennom innlegg i bootsene kan en ved behov bygge opp tåa, samtidig som hele hovens såleside blir beskyttet med GelPads som fordeler trykk effektivt i hele såleflaten. Boots gjør det også mulig å fylle opp stråle-sidefurene med egnet fleksibelt materiale for ytterlig å redusere randbelastningen.
Når det gjelder oppfølging av igangsatt forfangenhetstrim, er det beste en ukentlig sjekk av tilstanden. Svært mye avhenger av hvor 'forgiftet' eller kronisk tilstanden er i utgangspunktet. Vi har i dag mye erfaring med å følge opp slike kasus ved å analysere ukentlig tilsendt billedmateriale. Dette forutsetter imidlertid at hestens behandler behersker data og Internett, og kan utføre de korrigeringene som må gjøres selv.
Dersom hesten ikke kan eller vil løfte opp foten, kan du raspe av sleng mens hesten står på den, ved å grave en grop for spissen av raspen, i bakken inntil slengen. Eller, du kan tilby hesten å legge seg ned på et mykt underlag. En person hesten har tillit til må da holde hodet til hesten, slik at den ikke reiser seg under trimmingen.
Bakbeina er viktige for en forfangen hest ! De er sjelden forfangne og hesten bærer da så mye den kan av sin egen vekt med dem. Han står og går med bakbeina inn under seg for å lindre smerten i frambeina.
Dette vil føre til at hælene på bakbeina blir mer belastet. Kontinuerlig press i hælene fører gjerne til nedsatt sirkulasjon der samtidig som at tåa blir belastet vekselvis. Dette fører igjen til at tåa vokser mer enn hælene og blir for lang. For lang tå og lave hæler, vil etter hvert sette alle ledd i bakbeina i en stilling som hindrer "ståapparatet" i å fungere. Uten et velfungerende ståapparat får bakbeina aldri den hvilen de må ha.
For forfangen hest (men også andre) er det derfor svært viktig å holde tærne på bakbeina korte til enhver tid. Hovbeinet i bakbein har ca. 10° brattere tåvinkel enn frambeinas 45°, og dette bør gjenspeile seg i høvene.
Pleie av den forfangne hesten
Alle forsvarere av “barfotmetoden” for behandling av forfangenhet er enig om en ting: Ved rehabilitering av forfangen hest, er bevegelse avgjørende. Det er viktigere enn at trimmingen blir eksakt riktig utført. Hesten trenger bevegelse gjennom alle døgnets 24 timer, og dersom hesten ikke vil bevege seg av seg selv, må den stimuleres/lokkes til det. Hvordan du enn gjør det, må den leies sakte og uten tvang. Bevegelse uten randbelastning stimulerer gjennomblødningen i hovens lærhuder, og fjerner de giftige slaggstoffene samtidig som den tilfører næringsemnene som stopper den nedbrytende prosessen. Om hesten kan få selskap fra andre hester, vil det hjelpe den til å bevege seg frivillig og gi den motivasjon til overlevelse. Plasser høy og vann så langt fra hverandre som mulig for å motivere den til å bevege seg optimalt.
Det er utmerket for en forfangen hest å få legge seg ned en masse, for å hvile beina. En egnet og myk liggeplass, skjermet for det som måtte plage hesten, er derfor svært viktig. Det vil føre til mer bevegelse.
Boots og pads er et viktig hjelpemiddel ved forfangenhet. Vi skal ikke snakke om det her, men det finnes et utall av typer og varianter. Alle boots som har plass til og kan holde på pads, er i prinsippet egnet for forfangne hester.
Som en akutt hjelp, kan du lage dine egne pads av 5 cm styrofoam bygg-isolasjon eller Ikea Sitteunderlag. Skjær til så det passer hovens hovbase innenfor hovranden og surr det fast med 'lærrets-tape'. Padsene skal gi så lite randbelastning som mulig og fordele trykket over såle og stråleområdene. Dersom det mangler friskt strålemateriale i samme nivå som de nedtrimma hælene, må det legges i ekstra tykkelse på padsene slik at de får sammen trykk som resten av sålen. Dersom strålene er dårlige eller soppinfiserte, bør de behandles med OxineAH for hurtigst mulig å bli komfotrable.
Etter 12 til 24 timer er styrofoamen tråkket sammen og den kan skiftes ut eller det kan teipes på mer. Det er viktig å observere hesten så en ikke risikerer å endre balansen i hoven mot det som er verre. Hvis hesten ikke har begrensinger i hov og kodeledd på grunn av forbeininger, er det normalt mer komfortabelt for hesten at tåa blir høyere, men dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. kronranden bør uansett ikke bli brattere enn 30°.
Nesgaarden.no satser på å samarbeide med bootstilpassere som har alle størrelser Simple boots på lager, og vi har så langt kompetente partnere i Stavanger, Bergen og Trondheim. Se egen side om bootsene og ta kontakt om du ønsker hjelp til tilpasning, rådgivning eller valg av størrelser. Simple boots er en utmerket boot for forfangne hester.
Den konvensjonelle behandlingen som gis hester med forfangenhet er ofte innbyrdes motstridene, og forvirrer derfor hestens system. Smertestillere må brukes kun når hesten nekter å spise, drikke, eller bevege seg på egen hånd. Alle kjente smertestillere (NSAID's) er irriterende for mage/tarm. De må gis med så små doser som mulig og i stadig mindre doser over flere dager. Homøopatiske remedier eller urter som hjelper mot smerter kan være til hjelp. Medisinske urter som Gynostemma, som må ordineres av veterinær i Norge, er et nytt og anerkjent middel i USA fordi det der ikke er reseptpliktig.
Fôring
Foringen bør alltid foregå i småmasket høynett (3-4 cm) i bakkenivå, for å sikre at hesten ikke spiser for fort. Både dette og det at hesten beveger seg er helt avgjørende for å få fordøyelsen velfungerende. Feil og giftig bakterieflora i tarmen på grunn av for mye karbohydrater, er vanlig årsak til forfangenhet. Fôringen bør bestå av H3 høy av gras uten kløver eller belgvekster (alfa-alfa, luserne). Ofte kan det være lurt å gi tilgang til halm i nett hele døgnet. For å sikre variasjon av vitamin og mineral, kan en by hesten høy fra forskjellig opprinnelse.
Magnesium som MgO (tungt). Balansen mellom Calsium og Magnesium, som skal være 2:1 er ofte i ubalanse hos forfangne hester. Dette kan påvirkes med et tilskudd av eksempelvis MgO over en periode. MgO er også en god buffer for tarmen. Hvis høyet har høyt innhold av stivelser og sukker, bør det legges i bløt, fra det ene måltidet og til det andre, for å redusere sukkerinnholdet. Hvis tarmen er i ulage og hesten har løs avføring, eller hestepærer som kommer ut sammen med møkkvann, kan en gi daufold eller gammelgras som probiotika.
En tid etter at forfangenheten har avtatt, vil du kunne se en ny retningen på den nye hovveggen som gror ned fra kronranden. Den kommer med en ny tåvinkel i forhold til bakken. Dette er begynnelsen på den nye hoven og viser hvilken stilling hoveinet har inne i hoven. Denne nylig utgrodde hovveggen er nærmere hovbeinet, forhåpentlig vis med ny og sunn lamellrand. For å sikre utveksten av ny og utstrukket lamellsjikt, bør du tenke godt gjennom hvordan du fôrer hesten. 'Seinfôring' er blitt et nytt begrep du gjerne må se nærmere på.
En forfangen hest skal ikke longeres eller sirkles den. Den bør få svinge så sakte og forsiktig som den vil. Grunnen til det, er svekkelsen av lamellsjiktet som holder hovbeinet mot hovveggen. Hvis du provoserer vridningsmomenter i hoven, vil lamellranden kunne strekke seg ytterligere, og du risikerer å sette helingen tilbake en måned eller mer.
Underlaget du leier hesten på er også viktig. Det må være mykt nok til å gi hoven den støt og vridningsdempingen den trenger for å bevege seg komfortabelt. Dyp sand, bedding, flis, eller myke treningsunderlag er det anbefalte. Underlaget hvor hesten oppholder seg i ro bør være så nært opp til den ideelle 'Pea Gravel' som mulig. Hos oss i Norge vil det si naturlig hagesingel i kornstørrelse 6-10 mm. Slik hagesingel gir den perfekte senterbelastningen hesten trenger for mest mulig kontinuerlig gjennomblødning i lærhudene.
Hovbyller
Når en hest har blitt forfangen, vil det etter hvert skape mye dødt vev inne i hoven. Dette må hesten kvitte seg med på et eller annet vis. Noe kan bli sugd opp av blodstrømmen, og noe kan bli støtt ut som hovbyller. Bli ikke forskrekket over det. Dette er en viktig og forventet del av helingsprosessen for forfangenhet.
Eplecidereddik er mye anbefalt for å vaske og mykgjøre horn slik at de lettere kan 'bryte' seg ut. Utblandet med vann 1-4, er Eplecidereddikken sur og mildt antibakterielt. Dr. Strasser bruker fotbad med en kopp eplesidereddik i ei halv bøtte vann, 20 minutter daglig i flere dager. Pete Ramey bruker 50/50% sider og vann 1 gang, men da står hesten i 4 timer. Altfor lenge etter min mening. Dette kan etse huden en del, men det er et valg du får ta selv.
Etter noen måneder, eller når hesten har fått grodd ut halve kapselen ny, kan du begynne med noen få minutter daglig ridning i skritt. Ri på mykt underlag eller bruk boots og pads. Unngå sirkler og hjørner (vridninger). Øk på distansen etter hvert som hesten er i stand til det.
Hesten bør ikke brukes fullt ut før lamellranden er komplett helet, og hovbeinet igjen står høyere inne i den nye hovkapselen. Dette leses ved at hovsålen får konkavitet både ved strålespissen og i bakre del av hoven. Dette kan skje innen 2-3 måneder i beste fall, men kan også ta et år, eller 2 til 3 år, dersom forholdene ikke er så ideelle. Så lenge lamellranden er strukket, vil hovbeinet være ustabilt og kunna gi trykkendringer i lærhudene (ubalanser). lærhudene vil da fort bli inflammert og smertefull ved påkjenninger eller på steinet og ujevnt underlag. Derfor skal en bruke hoof boots med myke innlegg (pads) i denne perioden.
Det finnes etter hver mange hesteeiere som med suksess har rehabilitert sine hester etter forfangenhet. Det er også mange som er underveis i denne prosessen, og som kan være til støtte for de som er kommet i en slik situasjon. Det er også til stor hjelp å få noen som kan, til å vise hvordan en trimmer forfangenhet. Sjekk ut hvilke muligheter du har i din nærhet, ved å ta kontakt med meg på
knut@nesgaarden.no
.
Forfangne eller laminittiske hester søker selv mot kalt vann for å kjøle ned høvene sine. Du kan tilby hesten din det samme ved å lage et basseng, en dam, eller et gjørmehull, eller du kan lage et bad av saltvann, eplesidereddikoppløsning, eller andre ting du vet kan gjøre godt for høvene.
For hester med laminitt forårsaket av Cushings eller insulin resistens, ta en kikk på:
www.ruralheritage.com/vet_clinic/epsmdiet1.htm
groups.yahoo.com/group/EquineCushings
www.safergrass.org
Insulin-resistente (IR) hester har godt av å få 1/4 spiseskje kanel daglig og med den nye dokumenterte koblingen mellom IR og forfangenhet, er Kanel også blitt et middel mot forfangenhet.
Urten Gynostemma Pentaphyllum gjør underverker ved denne typen sirkulasjonsforstyrrelser, og har ingen kjente skadevirkninger. Den stimulerer kroppens egen produksjon av Nitrogenoksyd til blodet, åpner blodkarene og øker gjennomblødningen i lærhudene. Dr. Eleanor Kellon, en verdenskjent spesialist på Cushings og Insulinresistens hos hest, har dokumentert god og vedvarende effekt på høvene av Gynostemma brukt gjennom mer enn 2 år på samme forsøksgruppe hest. Gynostemma brukes sammen med Kanel.
Det anbefales 1/4 spiseskje urtepulver 2 ganger daglig en halv time før måltid, til forfangen IR hest.
Til privat bruk må du importere Gynostemma som legemiddel. Ta kontakt med din veterinær for hjelp til dette. Under handelsnavnet 'Jiaogulan powder' kan den skaffes fra
http://www.herbalcom.com
Tekst og bilder er lånt med tillatelse fra:
Knut Bjerva
http://www.barfothest.com
Det er ikke tillatt å bruke denne teksten og disse bildene uten innehavers samtykke.
|
|
 |
|
|
|